Overlegen nr. 3 - 2019

OVERLEGEN 3-2019 36 ›› K jernejournal brukes i sterkt økende grad. I løpet av siste 2 år har bruken økt med 154%. Det slås opp i kjerne­ journal nå ca. 3000 ganger pr døgn. Sett i forhold til antall øyeblikkelig hjelp på sykehus (poliklinikk, dag­ behandling og innleggelse) så slås det opp i kjernejournal i ca. 70% av øhj- kontaktene. Siden det nok også slås opp ved en del planlagte kontakter er den reelle andel noe lavere, men det er likevel høyere enn man hadde for- ventet i utgangspunktet. Kjernejournal er en database som kan aksesseres på flere måter, men mest kjent er kjernejournal-portalen. Portalen er integrert i alle journal- systemer som benyttes i sykehus, på legevakter og av fastleger. Man valgte å tilby en portal fordi dette gjorde at man ikke var avhengig av den enkelte journalleverandør for å få tilgang til dataene. Portalen er en «lett integra- sjon». Leverandørene behøvde kun lage «rammen» mens innholdet leveres sentralt fra. Denne løsningen gjør at vi nå kan tilby nye funksjoner i kjer- nejournal «over natten» uten at vi må vente på en lang utviklingsprosess hos den enkelte leverandør. Ulempen med en portal er at selv om dataene vises i et vindu i journal- systemet, er det ingen tett sammen- kobling mellom det som ligger i kjernejournal og det som ligger i journalen ellers. For å slippe dobbelt­ registreringer og muliggjøre beslut- ningsstøtte på bakgrunn av dataene i kjernejournal trenger man en «tett integrasjon». Kjernejournal tilbyr allerede «tett integrasjon» for en del av dataene. F. eks. kan legemiddelhistorikken til en pasient leses inn av et fagsystem og behandles videre der. Pr. i dag er det imidlertid kun ett kurvesystem som benytter seg av denne muligheten. Profiler for deling av en del av de øvrige data i kjernejournal som «kritisk infor- masjon» er i disse dager til høring. Det er utviklet spesifikasjon (HL7-FHIR- profiler) for hvordan journalsystemene kan utveksle data med kjernejournal. Når journalleverandørene tar dette i bruk (forhåpentligvis i løpet av de neste 1-2 år) vil dataene som er lagret i kjerne- journal oppfattes på samme måte som data som ligger lokalt i journalen. En legemiddelreaksjon registrert i ett journalsystem vil da kunne gi legen varsel i alle andre systemer landet over, når han forsøker å skrive ut samme medikament. På samme måte vil en pacemaker kunne varsles ved rekvire- ring av MR uavhengig av hvor i landet opplysningen opprinnelig ble registrert. Vi ser den beste løsningen for tilgang til dataene i kjernejournal som en kombinasjon av portalintegrasjon og programgrensesnitt for direkte tilgang til dataene. Portalen gir alle brukere tilgang til dataene uavhengig av hvilken journalleverandør de har og hvor raskt denne tar programgrensesnittene i bruk. Grensesnittene vil på sin side mulig- gjøre en mye mer fleksibel gjenbruk av dataene, man unngår dobbeltregistre- ringer og kan få beslutningsstøtte. • Kjernejournal Kjernejournal er et oppslagsverk, her skal du kunne finne oppdatert informasjon om en pasient som du får til behandling. Kjernejournal kan benyttes i alle behandlingssituasjoner, men er spesielt tenkt brukt ved uplanlagte hendelser hvor du som behandler ikke sitter med en oppdatert journal eller henvisning. Av Bent Asgeir Larsen, Lege, Medisinsk fagansvarlig kjernejournal, Direktoratet for ehelse «Kjernejournal an benyttes i alle behandlingssituasjoner, men er spesielt tenkt brukt ved uplanlagte hendelser hvor du so behandler ikke sitter med en oppdatert journal eller henvisning»