Overlegen nr. 3 - 2019

OVERLEGEN 3-2019 47 husene skulle organiseres i nettverk. Høres ut som en funksjonsfordeling, men det ble heller ikke forklart. Tyskland har sykepleiemangel slik som Norge og er opptatt av hvordan man skal kunne tilby god nok behand- ling og pleie til en aldrende befolkning. De ville bl.a. lovregulere minimums­ bemanning innenfor enkelte områder som på intensivavdelinger og innenfor geriatri, kardiologi og traumekirurgi. Organdonasjon og medikamentsikker- het var fremhevet som viktige sats- ningsområder i Tyskland. I Hellas bruker de mindre på helse- sektoren enn andre europeiske land. Hellas bruker bare 5,2% av BNP på helse. Det største problemet er likevel kanskje at Hellas mister sine leger i spesialisering til andre land. De unge legene reiser ut for å få en mer forut- sigbar hverdag med bedre lønn og mindre arbeidspress. Primærhelsetjen­ esten sliter også med bemanning og rekruttering noe som medfører et enda høyere press på sykehusene. Løsningene er ikke åpenbare. Italia bekymrer seg også for en spesialistmangel som ikke blir mindre i det kommende tiåret dersom man ikke endrer rekrutteringen. De har en aldrende legestab og oppretter ikke nok utdanningsplasser til å erstatte de som forsvinner. Samtidig beskriver de at 10 000 yngre leger står uten utdan- ningsstilling. Det er som i andre land en anstrengt økonomi som er hoved- forklaringen. Problemet er særlig stor innenfor det offentlige og mange spesialister søker seg til privat sektor for å få levelige arbeidsforhold. Luxemburgs rapport var kort og det eneste som spesielt ble fremhevet var en økende ventetid i akuttmottaket. Angivelig fordi antallet sykehus som tok imot Ø-Hjelpspasienter var redusert. I Portugal var det ble det beskrevet en underbudsjettering til helse, men om det var derfor helseministeren hadde ønsket en oppgaveglidning til sykepleierne er uklart. Det var i hvert fall en kaldfront mellom helse­ ministeren og den portugisiske lege- foreningen. Det er alltid interessant å følge disku- sjonene samt merke seg hvilke land som er ordførende. Flere av delegatene er gjengangere med kun beskjeden ut- skiftning. Det er lett å merke seg at en stor andel av delegasjonene kjenner hverandre godt fra før, og diskusjonene i møtet gjenspeiler dette. Det er bra med kontinuitet, men slik som vi ser det, er det også nødvendig med jevnlig fornyelse. Det kom frem i løpet av møtet at noen av delegatene satt sentralt i flere europeiske foreninger som UEMS, UEMO, CPME og lignende, og de var veldig tydelige på at dette var en styrke for å kunne bygge broer. Tilsynelatende så ingen det problematiske med at mye makt blir samlet på få hender, som faktisk er en kjent sak, når enkelt­ personer i sentrale samfunnsposisjoner innehar flere styreverv. Dette ser vi også i Norge. Overlegeforeningen anser det som svært viktig at Norge og Skandinavia deltar på internasjonale møtearenaer, ikke minst innen helse, for å fremme vår demokratiske holdning som vi er overbevist om, er en styrke for å oppnå en best mulig helsetjeneste for befolkningen. • AEMH's sekretær Diana Voicu på toppen av Oslo.