Overlegen nr. 3 - 2019

OVERLEGEN 3-2019 50 ›› P asienter og andre kan be helsefore- taket om innsyn i en ansatt leges personalmappe. Legen kan ha en spesielt utsatt rolle, for eksempel overfor usta- bile pasienter eller pårørende, medias søkelys eller annet. Mange anser nok opplysningene i personalmappen som private. Det kan derfor oppleves ube- hagelig at andre – også anonymt – kan be om innsyn i disse opplysningene. Hva innebærer retten til innsyn? Lov om rett til innsyn i dokumenter i offentlig verksemd (offentleglova) gjelder for helseforetak, kommune og stat. Loven sier at alle dokumenter hos det offentlige i utgangspunktet er åpne for innsyn. Enhver kan kreve innsyn i offentlige dokumenter, med mindre man kan vise til et unntak fra denne hovedregelen. 1 Lovbestemmelser om taushetsplikt er et av unntakene som begrenser retten til innsyn. 2 Alle som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, har taushets- plikt om noens personlige forhold. 3 Denne taushetsplikten gjelder også ansatte i stat, kommuner og helsefore- tak. Taushetsplikten forbyr blant annet ledere og HR-ansatte å utlevere taushets- belagte opplysninger om sine ansatte. 4 Alle kan i utgangspunktet be om innsyn i saksdokumenter hos det offentlige, uten begrunnelse for ønsket om innsyn. Men taushetsplikten setter begrensninger for hvilke opplysninger som kan gis ut fra personalmappen. Hvilke opplysninger er omfattet av taushetsplikten? Når man skal vurdere om en opplysning gjelder noens personlige forhold, er det avgjørende om opplysningen kan skade eller utlevere vedkommende. Personlige opplysninger som omhandler slektskap, fysisk og psykisk helse, følelsesliv, seksu- ell legning og karakter skal for eksempel ikke utleveres. Også noen opplysninger om familie og hjem – som barn og nær- stående – er å regne som personlige. 5 Enkelte opplysninger er i utgangs- punktet ikke taushetsbelagte. Dette gjelder opplysninger om fødested, fødselsdato og personnummer, stats- borgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted. Slike opplysninger er åpne for innsyn, med mindre de røper forhold som må anses som personlige. 6 For eksempel er persons adresse er i utgangspunktet ikke underlagt taus- hetsplikt. Men dersom en person er registrert med bostedsadresse i et fengsel eller på sykehus, vil det likevel røpe personlige forhold. Slike opplys- ninger skal da ikke utleveres. 7 Arbeidsgiver har adgang til å unnta vitnemål og personnummer, samt identifikatorer med tilsvarende funk- sjon, 8 fra innsyn. 9 Når det gjelder per- sonnummer, bør det offentlige være forsiktige med å gi innsyn grunnet skadepotensialet ved utnyttelse. 10 Innsyn i personalmappen til leger ansatt i det offentlige (helseforetak, kommune og stat) Pasienter og andre kan be helseforetaket om innsyn i en ansatt leges personalmappe. Hovedregelen er at hvem som helst kan få innsyn i legens personalmappe, men private opplysninger er unntatt fra innsyn. Derfor er det viktig å være oppmerksom på hva som er taushetsbelagte opplysninger, og hvilke opp­ lysninger om arbeidstakere som kan utleveres. Personalmappe • Personalmappen inneholder viktige opplysninger om arbeidstakeren. • Alle arbeidstakere har som regel en egen personalmappe. • Alt fra stillingssøknad (med CV og karakterutskrift) og arbeidsavtale til advarsler og oppsigelser vil kunne være lagret i personalmappen. • Også referater fra viktige medarbeidersamtaler, permisjonssøknader og korrespondanse med Nav vil kunne ligge der. • Personalmappen vil også kunne inneholde arbeidsgiver egne vurderinger av arbeidstakeren. • Mappen kan enten være en fysisk mappe eller en egen sak i et elektronisk saksbehandlingssystem. Artikkelen er tidligere publisert på yngreleger.no Av Anders Sondrup , advokatfullmektig i Avdeling jus og arbeidsliv, Den norske legeforening

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy