Overlegen nr. 3 - 2019

OVERLEGEN 3-2019 52 oppgi personlige grunner til at ved- kommende søker en stilling eller et opprykk, eller at man har behov for tilrettelegging. Slike opplysninger kan være omfattet av taushetsplikten. 16 Offentlige arbeidsgivere kan holde opplysninger om ansettelse eller for- fremmelse tilbake. 17 Dette gjelder som regel saker der formålet er å avgjøre om en eller flere personer skal ansettes eller forfremmes. Den offentlige ar- beidsgiveren må likevel gi ut søker­ listen, men kan nekte å utlevere søknadene, referat fra intervju, interne vurderinger og selve innstillingen med rangering av kandidatene. 18 I disse sakene må offentlige arbeids- givere foreta en «merinnsynsvurde- ring» 19 , noe som innebærer at man ikke kan avslå innsyn med mindre hensynet til hemmelighold veier tyngre enn innsyn. Det skal for eksempel mer til for å hemmeligholde opplysninger om en administrerende direktør, enn om en alminnelig lønnsmottaker. Lovbrudd og tjenstlige reaksjoner Begår man straffbare handlinger i tjenesten, vil de personlige forholdene som førte til handlingen være under- lagt taushetsplikt, mens opplysninger om den endelige straffen i utgangs- punktet er offentlige. Det samme gjelder for reaksjoner fra tilsynsmyndighetene, som ved tap av autorisasjon eller en advarsel. Når det gjelder reaksjoner fra arbeidsgiver (tilrettevisning, advarsel, oppsigelse eller avskjed), er dette i prinsippet også offentlige opplysninger. 20 Det kan oppfattes spesielt at opplys- ninger om såpass alvorlige forhold ikke er underlagt taushetsplikt. Dette be- grunnes med at hensynet til allmenn- hetens behov for tillit og kjennskap til hvordan offentlig ansatte – og særlig leger – utfører jobben sin. Medarbeidersamtaler I alle arbeidsforhold vil det normalt avholdes medarbeidersamtaler med den ansatte. Det blir ofte ført referat fra disse samtalene. I tillegg vil den ansatte og arbeidsgiver ha en løpende dialog om endringer og forslag til forbedringer i arbeidsforholdet. Når et dokument er utarbeidet for den interne saksforberedelsen, kan man nekte å utlevere dette dokumen- tet. 21 Typiske organinterne dokumen- ter er fremlegg, utkast, skisser, utred- ninger og andre arbeidsdokumenter utarbeidet underveis i en prosess. 22 Innsyn kan også nektes for dokumen- ter i avsluttede saker. Referater fra medarbeidersamtaler er arbeidsdoku- menter i det løpende arbeidsforholdet og kan unntas fra innsyn. 23 Det samme gjelder for den kontinuerlige kontakten mellom den ansatte og arbeidsgiver om jobben legen gjør. Arbeidsgiver må likevel foreta en merinnsynsvurdering av disse dokumentene, jf. over. Hvordan skal opplysningene utleveres? Offentleglova gir bare adgang til å unnta «opplysninger» fra innsyn. I praksis betyr dette at opplysninger om personlige forhold må sladdes, mens resten av dokumentet skal leveres ut. I noen tilfeller kan arbeidsgiver likevel la være å utlevere hele dokumentet. 24 I noen tilfeller vil ikke teksten som står igjen etter sladdingen gi mening eller den kan gi et misvisende inntrykk, og man kan derfor unnta hele doku- mentet fra innsyn. I andre tilfeller er det urimelig arbeidskrevende for ar- beidsgiver å sladde mange personlige opplysninger, og man kan da la være å utlevere dokumentene. Man kan også unnta hele dokumentet dersom det bare er en liten del av dokumentet som er igjen etter sladdingen. • «Begår man straffbare handlinger i tjenesten, vil de personlige forholdene som førte til handlingen være underlagt taushets- plikt, mens opplysninger om den endelige straffen i utgangspunktet er offentlige» Referanser 1 Jf. offentleglova § 3 første punktum 2 Jf. offentleglova 13 3 Forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1 4 Helseforetaksloven § 5 første ledd. 5 Ot.prp.nr.3 (1976–1977) s. 14, Justis- og politidepartementet, Veileder til offentleglova (G- 2009-419) pkt. 6.2.3.1, Bernt JF. Norsk Lovkommentar, note 281 til forvaltningsloven 6 Forvaltningsloven § 13 andre ledd første punktum 7 Bernt JF. Norsk Lovkommentar, note 287 og 301 til forvaltnings­ loven. Se også Ot.prp.nr.3 (1976– 1977) Om lov om endringer i lov 10 februar 1967 om behandlings- måten i forvaltningssaker s. 14 8 F.eks. D-nummer, DUF-nummer, utenlandske identifikasjonsnumre mv. 9 Offentleglova § 26. 10 Organet må foreta en merinnsyns- vurdering etter § 11, se Prop. 125 L (2010–2011) kap. 2 denne vurderingen 11 Bernt JF. Norsk Lovkommentar, note 284 til forvaltningsloven og Statens personalhåndbok 2019 pkt. 11.4.4 12 Bernt JF. Norsk Lovkommentar, note 289 til forvaltningsloven 13 Offentleglova § 25 14 Offentleglova § 23 første ledd. 15 Statens personalhåndbok 2019 pkt. 2.1.7.1 16 Justis- og politidepartementet, Veileder til offentleglova (G-2009-419) pkt. 6.2.3.1 17 Offentleglova § 25 18 Justis- og politidepartementet, Veileder til offentleglova (G-2009-419) pkt. 8.14.1 19 Offentleglova § 11. 20 Bernt JF. Norsk Lovkommentar, note 289 til forvaltningsloven. Justis- og politidepartementet, Veileder til offentleglova (G-2009-419) pkt. 6.2.3.1 21 Offentleglova § 14 første ledd, 22 Justis- og politidepartementet, Veileder til offentleglova (G-2009-419) pkt.7.2.4.. 23 Statens personalhåndbok 2019 pkt. 2.1.7.1 24 Offentleglova § 12