Overlegen nr. 3 - 2019

Intervju med avtroppende Of-styremedlemmer 01 02 03 04 J eg har vært så heldig at jeg har vært i styret i to perioder og klarer derfor ikke bare velge en sak. Streiken vi gjen- nomgikk og utfallet av den i retten. Dette var en krevende situasjon for medlemmene våre, men en av de viktigste sakene vi har jobbet med i fellesskap med de andre i foreningen i mine perioder. Jeg tenker også at Of sitt bidrag til ny LiS-utdanning, gjennom Of-sine medlemmer i helse- foretakene, spesialitetskomiteer, og styret sin formidling inn til sentrale myndigheter direkte og indirekte, har vært en svært sentral sak. Vi ser selvsagt ikke resultatet av det arbeidet enda, men resultatet kunne vært enda mer usikkert, om det ikke var for arbeidet som ble lagt ned i overgangen til og utformingen av, ny spesialiseringsstruktur. #MeToo og Of sin tydelige stemme i den saken, har også vært viktig og helt nødvendig. Styrearbeid er stort sett et arbeid som strekker seg over lengre tid. Man må jobbe jevnt og med en stor dose tål­ modighet for å oppnå målet man har satt seg. Jeg var kanskje ikke helt forberedt på hvor tålmodig man faktisk må være når man jobber inn mot helseforetak, helse- myndigheter og på tvers av forvaltningsnivå. De minste ting, som det å få i stand et møte mellom partene kan fort ta månedsvis, for ikke snakke om år. Jeg hadde planer om å løse samhandlingsutfordringene mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, og det har jeg fremdeles, så det sier vel det meste om min innfrielse. Styret har selvsagt hatt kontakt med andre yrkesforeninger og diskutert temaet, men det er fremdeles en lang vei å gå. Det hjelper selvsagt at vi i Legeforeningen prater sammen og dels blir enige, men utfordringen er at vi deretter må få nivåene til å bidra til å finne gode løsninger på tvers av budsjettene. Avtaler er vel og bra, men de må etterleves. Alle kan ikke alltid være budsjettvinnerne. Ellers så brenner jeg for pasientsikkerhet og kvalitet i helsetjenesten, og jeg har ikke tenkt å slutte med det, selv om jeg går ut av styret. Jeg mener vi har mange utfordringer. Vi må som forening jobbe med å opprettholde vår posisjon som relevant partner for myndighetene. Vi som Legeforening må ikke innbille oss at det er en posisjon som vi automatisk vil kunne opprettholde bare i navnet. Den må vi jobbe for, samt fortjene. Vi må heller ikke glemme at årsaken til at vi er, er medlemmene våre. De må vi ta godt vare på. Vi må jobbe for å få på plass tillits- valgte i helseforetakene, fortsette å veilede og støtte dem i vanskelige situasjoner i hverdagen. Medlemmene må kunne forvente og oppleve at vi jobber for gode arbeidsforhold og muligheter for personlig- og fagligutvikling. Legeforeningen er svært heldige som har en stor %-andel organiserte, men det er heller ikke noe man skal ta for gitt fremover. Her må vi ha fokus. Da jeg bestemte meg for å ikke ta gjenvalg som styre­ medlem i Of, og heller ikke gjenvalg som konserntillitsvalgt for Akademikerne i Helse Vest, etter fire år, så var planen å trekke meg ut fra foreningsarbeid. Men så var jeg så heldig å bli spurt om jeg ville stille til valg som leder av Rogaland legeforening, og jeg fikk tidligere i sommer tillit av Års­ møtet til å lede foreningen de to neste årene. Det er stort. Det er virkelig en oppgave som jeg ser frem til å ta fatt på sammen med de andre i styret. Vi i Rogaland er jo også stolte arrangører av Landsstyremøtet om to år, og med helsepolitikken for øvrig, så det skal ikke mangle på ut­ fordrende oppgaver fremover. Du går ut av Ofs styre - hva tenker du er det viktigste styret har oppnådd eller arbeidet med i din perioden? Hvilke ambisjoner hadde du da du tok fatt på dette ver- vet? Fikk du innfridd noen? Hva tenker du er den største utfordringen for Of og Lege- foreningen fremover? Som et aktivt foreningsmed- lem skal du kanskje ta fatt på andre oppgaver, eller er din tid i foreningen over? JANNE K. BETHUELSEN overlege, Stavanger universitetssjukehus OVERLEGEN 3-2019 54

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy