Overlegen nr. 3 - 2019

OVERLEGEN 3-2019 56 Bakgrunn Utvalgets arbeid har bakgrunn i en ny digital hverdag der vi til enhver tid har med oss mobiltelefon eller andre tekno- logiske innretninger som gjør deling av bilder, film og annen informasjon enkelt. Mulighetene for umiddelbar mangfoldiggjøring og publisering av informasjonen, for eksempel på sosiale medier, har skapt nye problemstillinger. Generelt kan utviklingen sies å gi min- dre kontroll over hvilken informasjon som blir spredt – herunder bilder, filmer og lydopptak der man som ansatt blir eksponert uten å ønske det. Historier om hvordan man selv har utført jobben sin kan raskt bli spredt av pasienter og pårørende. Legeforening­ ens erfaring er at mange leger opplever usikkerhet med hensyn til i hvilken grad man kan sette grenser for bilde­ taking mv. I en arbeidshverdag, der kjerneoppgaven er pasientbehandling, vil dette på ulike måter kunne påvirke den enkeltes arbeidsmiljø. Arbeidsgivers plikter Arbeidsmiljøloven pålegger arbeids­ givere å sørge for at de ansatte har et forsvarlig arbeidsmiljø. Arbeidsmiljøloven § 4-1 første ledd slår fast at arbeidsmiljøet skal være «fullt forsvarlig». Begrepet «fullt for- svarlig» er en såkalt rettslig standard. Med rettslig standard menes en skjønnsmessig vurdering der innholdet vil kunne endres over tid – for eksem- pel som følge av teknologisk utvikling. Arbeidsmiljøloven § 4-3 setter mer konkrete krav til det psykososiale ar- beidsmiljøet. Etter § 4-3 første ledd skal arbeidet legges til rette slik at arbeidstakers integritet og verdighet ivaretas. Arbeidstaker skal ikke ut­ settes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden, jf. tredje ledd. Videre skal arbeidstakeren, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trus- ler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre, jf. fjerde ledd. For opptak av bilder, film og lyd innebærer dette at arbeidsgiver plikter å legge til rette for at dette skal utgjøre en minst mulig belastning for de ansat- te i deres arbeidshverdag. Det inne- bærer ikke at opptak ikke kan skje, men at arbeidsgiver må iverksette ulike former for tiltak på arbeidsplassen for å sikre at de ansatte i størst mulig grad er komfortable med de opptakene som gjøres. Den enkelte ansatte kan ikke pålegges å bli tatt bilde av/ være med på opptak som gjøres av andre enn arbeidsgiver selv og som har et annet formål enn å utføre de oppgaver som normalt ligger til virksomheten. Et viktig spørsmål blir da hvilke til- tak arbeidsgiver lovlig kan iverksette. Det er ikke rom for å redegjøre for dette i detalj innenfor rammene av denne artikkelen. Utredningen gjen- nomgår ulike rettsgrunnlag som viser at det må foretas en konkret vurdering av type virksomhet og situasjonen ellers. Utvalget anbefaler at den enkelte virksomhet lager retningslinjer som en del av HMS arbeidet. Hensyn til ytrings- frihet, pressefrihet, retten til privat- og familieliv hensyn til barn og unges medbestemmelse, retten til forsvarlig arbeidsmiljø og tjenestetilbud er blant de mange forhold som må balanseres i slike retningslinjer. Totalforbud mot fotografering vil det sjelden eller aldri være anledning til. Påvirkning av pasientbehandlingen – forsvarlighetskravet Utvalget går grundig gjennom forsvar- lighetskravet som gjelder for virksom- JUS FOR LEGER : Ansattes rettigheter i forbindelse med film- og bildetaking mv. I forrige nummer av Overlegen skrev jeg om Åpenhetsutvalgets utredning i NOU 2019:10, Åpenhet i grenseland. Utvalget redegjør for dagens regel­ verk knyttet til besøk, bilder, film, lydopptak mv i barnehagen, skolen, barnevernet og helse- og omsorgstjenesten. I artikkelen skrev jeg om hvordan taushetsplikten innebærer både en plikt for ansatte for å hindre at opplysninger kommer på avveie, men også en tilretteleggingsplikt for virksomhetene til å sørge for at taushetsplikten kan overholdes. I denne artikkelen skriver jeg om utvalgets vurderinger av ansattes rettigheter møte med film og bildetaking mv på arbeidsplasser. Av Lars Duvaland, avdelingsdirektør Jus og arbeidsliv, Dnlf ››