Overlegen nr. 3 - 2019

OVERLEGEN 3-2019 63 være et dårligere tilbud til pasienten enn journalopptak ved en av de legene som kjenner avdelingen og fagområdet. Bruk av postleger innebærer også en svekkelse av relasjonen mellom pasient og behandlende lege. Ideelt sett burde overlege/spesialist gjøre en del av disse rutineoppgavene, rett og slett for å bli godt kjent med pasienten man skal behandle. Ofte er dette ikke mulig. Da kan en LIS som er en del av be- handlingsteamet, være en naturlig erstatter. Mange postleger arbeider ved avd­ elinger som ikke har LIS-1 i dag. Ved en kraftig økning av LIS-1-stillinger vil en måtte ta i bruk langt flere lærings­ arenaer, dvs fagområder, enn dagens utdanning benytter. Flere av disse fagområdene hadde da også turnus­ kandidater etter gammel ordning. Men det vil likevel være noen fagom­ råder som har benyttet journal- eller postlege, der faget oppfattes som for smalt i forhold til det LIS-1 skal lære seg. Hvis disse avdelingene trenger en lege til å skrive journaler, er ikke dette et midlertidig behov, det er et vedvar­ ende behov. Dersom legebemanningen ikke strekker til, trenges det følgelig flere legestillinger. Dersom avdel­ ingens leger mener at de ikke bør være belemret med journalopptak og postarbeid, trenges det en holdnings- endring. I så fall får vi passe på at kommende spesialister allerede fra starten av sin karriere forstår at journalskriving er en del av jobben. Hvordan gikk det da saken ble debat- tert på landsstyremøtet i år? Etter en heftig debatt ble det fremmet et utsett­ elsesforslag som ble vedtatt, hvilket skapte sterk frustrasjon hos Ylf og fag- delegatene. Men utsettelse betyr at saken kommer opp igjen neste år. Da må være enda bedre forberedt og sørge for at også de faglige argumentene for å inkludere alle legestillinger i et meritterende ut- danningsløp er godt kjent i foreningen. • Legeforeningens fagakse Begge foto: Thomas Barstad Eckhoff

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy