Overlegen nr. 3 - 2019

OVERLEGEN 3-2019 9 https://stolav.no/nyheter/2017/ fullt-sykehus Når det gjelder de økonomiske aspektene, ble de også kritisert under planleggingen (Gisvold, Legeforeningen). Å ivareta full bemanning med senter- modellen er ressurskrevende. Dette fikk støtte fra «Agendarapporten» av Otto Hauglin, som viste at modellen ville gi dyrere drift. Budsjettforslaget for 2006 viste også en økning på 400 stillinger og ca. 250 mill. kroner til drift (Gisvold, Adressa). I følge utviklingsplanen har allikevel St. Olavs hospital siden 2006 årlig gjennomført store omstillinger med økt aktivitet og dermed økte inntekter, uten tilsvaren- de kostnadsøkning. På tross av effekti- viseringer gjennom mange år, skapes det ikke tilstrekkelig overskudd til å dekke investeringsbehov som sikrer drift på nåværende nivå. Det er kost- bart å drifte med mange bygg med store foajeer og unyttig areal, selv om det er fint. Det gir høye vedlikeholds og drift- skostnader. Når budsjettene i tillegg er stramme, blir det ikke mindre krevende. I utviklingsplanen står også: «Det er ingen tvil om at både ansatte og ledere ved St. Olavs hospital opplever utfordr­ inger knyttet til dagens drift. Rekrutte- ring oppleves allerede som en utfordring innenfor noen områder. Det er i perioder vanskelig å finne senger til pasienter som må være innlagt og det oppleves knapphet på overvåkingskapasitet, are- aler i form av poliklinikkrom etc. Vi kunne også ønsket oss mere midler til investeringer i medisinsk teknisk utstyr, til ombygginger og til generelt vedlikehold. Når vi beskriver framtidige utfordringer, så opplever mange at vi allerede kjenner disse på kroppen.» Dette ble også kommentert av fore- takstillitsvalgte ved St. Olavs hospital i en kronikk i Adressa i 2019: «Medisinsk teknisk utstyr, som er helt nødvendig for god pasientbehandling, begynner å bli gammelt. Det er ikke avsatt til- strekkelig med penger til å fornye dette. Bygningsmassen trenger vedlikehold, men sparetiltakene gjør dette vanskelig. Ansatte begynner å bli slitne etter mange år med høyt arbeidspress, fullt sykehus, årlige effektiviseringsrunder og innsparingskrav. Dette merker også pasientene. Framover er det likevel stadige krav om økende effektivisering, uten at man foreløpig vet hvordan dette kan gjennomføres.» (https:// www.adressa.no/meninger/kronik- ker/2019/01/31/%C3%98konomi- en-i-Helse-Midt-Norge-er-sv%C3% A6rt-krevende-18345823.ece). Når det gjelder bygg så har inndel­ ingen i byggene med poliklinikkene i 1. etg «låst» bygningsmassen, da det er vanskelig å endre på dem, i alle fall uten tilstrekkelige ressurser. Et økt behov for poliklinisk aktivitet pga. endrede pasientstrømmer vil kreve betydelige kostbare omrokkeringer. Ifølge Ragnhild Aslaksen, har senter- modellen håndtert store endringer «i program, organisering og dimensjone- ring uten å tape sine kvaliteter eller gjøre det nødvendig med endring av grunnkonseptet». Hun viser samtidig til at aktiviteten ved sykehuset har økt med ca. 35% (uten økning i bemanning) siden byggefase 2 ble ferdigstilt i 2010 (https://www.arkitektur-n.no/artikler/ st-olavs-hospital#fnref:8187:2). Sykehuset er veldrevet, har et godt rykte, det er effektivt og har en økono- mi i balanse. Direktørens oppsumme- ring av arbeidsmiljøundersøkelsen er at de ansatte synes det er travelt, men trivelig på St. Olav. (https://stolav.no/ nyheter/2018/travelt-og-trivelig). Men, det betyr ikke at det er på grunn av sentermodellen, kanskje heller på tross av. Utover dette mangler sykehuset personalkantiner og har for få kontor- plasser og arbeidsstasjoner. Men, dette er vel velkjent uansett modell. Det som er oppsiktsvekkende er at det som skulle være «det pasientsen- trerte sykehus» hvor hele pasienten var i fokus, i virkeligheten ble til et ORGAN-fokusert sykehus der helhe- ten kom til å kunne bli skadelidende. Selv om sykehuset har fått pris- dryss for sin flotte arkitektur, har ikke sykehuset fått pris for funksjon. Det gjenstår å se. • «Selv om sykehuset har fått prisdryss for sin flotte arki ektur, har ikke s kehuse fått pris for funksjon. Det gjenstår å se»