Overlegen nr. 3 - 2020

OVERLEGEN 3-2020 11 TEMA - FORSKNING OG INNOVASJON and may interrupt needed aid and technical support, may disrupt businesses, and may have negative social and economic effects. » Det forskningsbaserte kunnskaps- grunnlaget for hvilke smittevernstiltak som er effektive – og hvilke som ikke er det - er ikke vesentlig endret siden. Det som derimot har endret seg betyd­ elig, er fremstillingen av viruset, syk- domsbildet og vilkårene for faglig dis- kusjon. Nesten over natten, omtrent sammenfallende med at smitten – helt forutsigbart - hadde spredd seg til Europa, ble dekningen brått langt mer alarmistisk og foregikk her i Norge like gjerne i VG og på Facebook som i fag­ lige fora. Forskere og helsemyndig- heter – både i Norge og ellers – så ikke helt poenget med å gå veien om fag­ fellevurdering og tradisjonelle tids- skrifter. En idé eller en ny beregning kunne like godt deles på egen hjemme- side på nettet og kommenteres direkte i «Debatten» på NRK. Denne måten å spre forskningsresul- tater på er ikke noe som har oppstått i forbindelse med koronapandemien. Det har tvert imot vært en ønsket forskningspolitisk linje i mer enn ti år under betegnelser som blant annet «Open Science» og «Open Access». Tankegangen har vært at siden inter- nett er tilgjengelig for alle, er det bedre at all forskning legges fritt og åpent ut så fort som mulig enn at den «gjemmes bort» og gjøres utilgjengelig bak betal­ ingsmurer i tradisjonelle vitenskapelige tidsskrifter. Det har også vært argu- mentert for at fagfellevurdering og generell vitenskapelig kritikk av forskningsresultater like godt kan foregå etter publisering som før publi- sering slik det tradisjonelt har foregått. Om den ene eller andre publiserings- formen er best er en stor forsknings­ politisk diskusjon som jeg ikke skal ta her. Mange vitenskapelige publiser­ ingsmodeller kan fungere, men til grunn for dem alle ligger en forutset- ning om at selve publiseringen – hva enten den er på egen hjemmeside eller i et tradisjonelt tidsskrift – bare er ett ledd i et vitenskapelig økosystem av metoder, etikk og tankegang. Vitenskap- elige fremskritt skjer ikke over natten. De krever tid og teamarbeid. Viktig forskning er sjelden spektakulær. Det må gjøres systematisk og ofte ganske kjedelig arbeid. Arbeidet må kontrolle- res og repeteres. Aller viktigst er for- ståelsen av at alle funn er foreløpige og at kritikk er positivt. Det mest foruroligende de siste månedene har ikke vært den overflod av foreløpige og nødvendigvis motstrid- ene funn og teorier som har flommet ut i alle kanaler. Det er ikke unaturlig og egentlig mest positivt at forskere og andre får nye tanker og ideer og gjerne vil dele dem med én gang i en såpass ekstrem situasjon som vi har vært i. Det urovekkende er at det er blitt lite tid og rom til ordinær vitenskapelig diskusjonen og kvalitetssikring etter publisering. I tillegg forringes vilkårene for faglig diskusjon kraftig når det manes frem skrekkscenarier og frem- stilles som direkte kontraproduktivt å komme med motforestillinger. Det som vanligvis oppfattes som helt preliminæ- re forskningsresultater, blir plutselig presentert som «funn» og «fakta» på regjeringens pressekonferanser. Det som vanligvis ville vært oppfattet som helt ordinære og nødvendige faglige innvendinger blir plutselig truende og ødeleggende for at vi skal «vinne over viruset» og «få tilbake hverdagen». Da blir det vanskelig å ta til motmæle. La meg ta et eksempel: 16. april i år lanserte norske helse- myndigheter «Smittestopp». « Smitte- stopp-appen er det mest intense og spennende jeg har jobbet me d», sa prosjektleder Inga Nordberg til Tekna Magasin ved lanseringen (6) . « Det startet med at professor Christophe Fraser ved Oxford University tok initiativet til en app i Storbritannia, og fikk gehør for det der. Fraser kjenner direktør i Norsk forskningsråd John-Arne Røttingen, som igjen lanserte ideen om en norskutviklet app for direktør Camilla Stoltenberg i FHI. Helse- og omsorgsdepartementet ga klarsignal for å jobbe videre med appen 8. mars. ». Altså seks uker fra idé til lansering. Imponerende raskt, men med tilsvarende liten tid til faglig granskning. Etter lanseringen kom motforestillingene fra mange ulike fagmiljøer dels mot personvernut­ fordringene, men like mye mot meto- dene og modellene som var brukt. Det var lite gehør å få. Det var ikke så rart, for både regjeringen og norske helse- myndigheter hadde allerede lenge før lanseringen bestemt seg for at denne app-en var nyttig. 27. mars publiserte de fire direktørene for henholdsvis Forskningsrådet, Folkehelseinstituttet, Direktoratet for e-Helse og Simula der de beskrev hvordan appen var under utvikling og hvis de lyktes så ville de inngripende tiltakene kunne trappes ned (7) . Samme dag trådte en ny for- skrift i kraft som gjorde innsamling av data gjennom en slik app lovlig, og helseministeren sa på pressekonfe­ ransen som fulgte at « Når appen blir lansert om kort tid, kan dette bli et bane- brytende våpen i kampen mot korona­ viruset. Mange menneskeliv kan reddes. Og de strenge tiltakene og påbudene kan bli opphevet raskere » (8) . 8. mai publiserte tidsskriftet Science artikkelen der Fraser og kolleger be- skrev den modellen Smittestopp-appen bl.a baserte seg på (9) . Det var overrask­ ende lesning. Kortversjonen er at dette er en helt fin, men helt teoretisk artikkel om hva man kunne tenke seg skulle til for å stoppe spredningen av korona­ viruset. Artikkelen beskriver ikke nøyaktig hvilke data de baserer seg på, «Nesten over natten, omtrent sammenfallende med at smitten – helt forutsigbart - hadde spredd seg til Europa, ble dekningen brått langt mer alarmistisk og foregikk her i Norge like gjerne i VG og på Facebook som i faglige fora.»