Overlegen nr. 3 - 2020

OVERLEGEN 3-2020 12 men siden seniorforfatteren Fraser allerede tidlig i mars følte seg trygg nok på resultatene til å anbefale både norske og britiske helsemyndigheter å utvikle en smittestopp-app, så må dataene han brukte i modellene være fra februar eller tidligere. Altså data fra Kina og noen andre steder i Asia. Data som alle erkjente var ufullstendige. Men det er en godt laget modell som under normale forhold ville vært pre- sentert på en forskningskonferanse, utløst mye diskusjon, fått faglig motbør - og så ville forskerne kunne videreut- vikle modellen og kanskje til og med slått seg sammen med noen som jobbet med smittevern i det virkelige liv. Altså en vanlig vitenskapelig prosess. Etter noen runder kunne man kanskje for- søkt å utvikle en app: Det ville natur- ligvis da skjedd trinnvis og iterativt og med full respekt for bl.a. personvern og sensitive data. Jeg synes altså ikke det er noen grunn til å kritisere selve forskningsar- tikkelen selv om det er mer enn nok å ta fatt i for de spesielt interesserte. Det som virkelig er å kritisere er at de fire direktørene for henholdsvis Forsknings- rådet, Folkehelseinstituttet, Direktoratet for e-Helse og Simula «hopper på» en raskt laget modell basert å svært be- grensete data og bestemmer seg for at denne løsningen skal «rulles ut» nær- mest koste hva det koste vil - og uten å være særlig åpne for motforestillinger. I tillegg til mye annet er dette svært lite vitenskapelig opptreden. Er dette urettferdig kritikk av norske helsemyndigheter? Ja, vil mange si. Og begrunnelsen er at vi er i en situasjon som vi aldri har vært i før. «Unprece- dented» som det gjentas og gjentas på engelsk. Det hevdes at det ikke er hverken tid eller mulighet til å skaffe faktiske data og at man er nødt til å basere seg på antakelser og teoretiske modeller. Men er det sant? Det var kanskje sant i januar og februar, men er ikke sant nå. Hadde vi startet systematisk, prospektiv innsamling av data da vi forsto at dette var alvorlig, ville vi sittet med et svært godt datagrunnlag for beslutninger nå. Er det umulig å gjøre noe slikt? Absolutt ikke! Et eksempel er den fine forskningsartikkelen Trude Basso og medarbeidere publiserte i Journal of Hospital Infection i august (10) . Der har de undersøkt hvor stor smittefaren faktisk er når helsepersonell behandler en pasient som senere viser seg å ha Covid-19. Dette er det viktig å finne ut av for, som forfatterne selv skriver: « The transmission-risk of SARS-CoV-2 from patients to HCWs is a highly rele- vant issue. It affects not only HCWs, but also how hospitals plan health care services during this pandemic ». Det viste seg at ingen ble smittet. Denne artikkelen fikk et lite oppslag på nrk. no, men ingen førsteside i VG. Det er synd, for det er denne type forskning som bringer oss fremover. Det gjør at vi etterhvert kan vite, ikke bare speku- lere og tro. Ved å gjøre enkle, men solide undersøkelser som dette, kunne vi i dag visst svært mye mer om hvor- dan dette viruset smitter, hvem som blir syke og hvilke tiltak som faktisk har effekt. Det er etterhvert publisert ganske mye god klinisk forskning som har gjort behandlingen av Covid-pasienter bedre, men fortsatt er det de dramatiske «Det som virkelig er å kritisere er at de fire direktørene for henholdsvis Forskningsrådet, Folkehelseinstituttet, Direktoratet for e-Helse og Simula «hopper på» en raskt laget modell basert å svært begrensete data og bestemmer seg for at denne løsningen skal «rulles ut» nærmest koste hva det koste vil - og uten å være særlig åpne for motforestillinger» TEMA - FORSKNING OG INNOVASJON