Overlegen nr. 3 - 2020

TEMA - FORSKNING OG INNOVASJON OVERLEGEN 3-2020 19 effektivt forløp. Men når det gjelder de kliniske sti- pendiatene mener jeg UiO har kastet babyen ut med badevannet. Tidligere var det mulig å kombinere en 50 % stipendiatstilling med en 50 % klinisk stilling. Dette var en glimrende ordning for kliniske forskere. Ikke bare kunne man opprett­ holde et anstendig lønnsnivå (ettersom stipendiatlønnen fremdeles er skammelig lav), det var også mulig for sti- pendiaten å være en del av klinikken med alle de for­ deler dette er for symbiose mellom forskning og klinikk. Underveis kunne pasienter inkluderes og klinisk data samles. I tillegg fikk univer- sitetet erfarne klinikere til bruk i undervisningen av legestudentene. Denne muligheten er nå tatt vekk fra universitetet i Oslo, med det resultat at erfarne klinikere med interesse for forskning (og innsikt i kli- niske problemstillinger) i praksis ikke får muligheten til å gjennomføre kliniske forskningsprosjekt. Etter min mening bør forskning lønnes like godt som klinisk arbeid. Forskning skal ikke være legenes kveldshobby, noe det dess- verre er i alt for stor grad fremdeles. Når stipendiat- lønnen er ca halvparten av det en kliniker tjener, sier det seg selv at rekrutteringen av klinikere til forskning blir vanskelig. For mange blir derfor forskning enten noe man gjør på fritiden (og det er sjeldent bærekraftig over tid) eller noe man gjør i en kortere periode tidlig i kar- rieren (f.eks som stipendiat). Når man går tilbake til kli- nikken blir det ikke tid til mer forskning. Det blir som å lære seg spansk, men aldri dra til Spania. En PhD-ut- danning er en forskerut­ dannelse ment som en for- beredelse til videre forskning. At de fleste ikke forsker etter endt disputas må jo være et tegn på at noe er galt med systemet. Jeg ønsker mer ressurser til forskning i helseforetakene, ingen internfakturering eller overhead, flere fast ansatte i forskerstaben (dvs ikke koor- dinatorer som er ansatt på midlertidige forsknings­ midler), og flere fordyp- ningsstillinger for overleger med kompetanse og interesse for forskning. Jeg fantaserer om at vi snur hele systemet på hodet: Klinikken kan betale 15-20% av «inntjeningen» fra den kliniske virksom­ heten til forskningsavdel­ ingen i helseforetaket, som en slags royalty for at de kan bruke resultatene fra forskning til å drive klinisk evidensbasert behandling. Det hadde vært noe... • Referanser 1. Forskning skal forbedre klinisk praksis Helse Sør-Øst; 2018 [Available from: https://www.helse-sorost.no/nyheter/forskning-skal-forbedre- klinisk-praksis. 2. Colla CH. Swimming against the current--what might work to reduce low-value care? The New England journal of medicine. 2014;371(14):1280-3. « Haukugla » Det er ett år til valg, og Aps Jonas Gahr Støre er ute i NRK og lover mer midler til sykehusene. Han mener at de offentlige sykehusene er blitt sulteforet under dagens regjering. Grunnfinansi- eringen må økes (nytt begrep, hva betyr dette?), og det må gis økt mulighet til bruk av nye metoder og medisiner. Vi skal utvikles til å få topp kvalitet og topp kapasitet. Fritt behandlingsvalg er byrå- kratisk og utarmer de offentlige sykehusene. Sykehusansatte skal ikke jobbe privat (det skal ikke være forbudt), men de offentlige sykehusene kan ha aktivitet flere timer i døgnet og ha åpen poliklinikk større deler av døgnet. Der kom den! Dere får mer penger, men må ta kveldspoliklinikk. Mon tro om den kommer i tillegg til allerede for- lenget arbeidstid og vakter, eller skal man «bare» forskyve aktivitet fra dagtid til kveldstid? Det siste er jo dyrere, for da skal også sykepleierne på poliklinikk ha turnusjobbing og 35,5 timer pr uke. Helseminister Høie, som jo lovet å fjerne RHF- ene, og overbød Aps 12 mrd. kr mer til sykehusene, ved å love 12 mrd. kr. pluss utgiftene til fritt be- handlingsvalg. Sånn ble det ikke, det kom et olje- prisfall, og dermed ble helse nedprioritert, men aktiviteten skulle opp. Det er dette som kalles pasientens helsetjeneste. Følg med.