Overlegen nr. 3 - 2020

TEMA - FORSKNING OG INNOVASJON D et at et fagmiljø driver forskning øker kvaliteten på all behandling i enheten; forskningsaktivitet gjør at man skjerper seg og får en kultur for å holde seg oppdatert. I tillegg er det en lovpålagt oppgave ( jfr. Spesialisthelse- tjenestelovens § 3-8 og helsefore- takslovens §§ 1 og 2). Strategi for forskning For å legge til rette for forskning i klinikken, kreves langsiktige mål og en god og gjennomtenkt strategi som omsettes til handling. Det må bygges kultur og det må avsettes ressurser. Helse Midt-Norge (HMN) har en strategi for forskning som et grunnlag for planlegging og organisering på et overordnet nivå. Her står: «Alle syke- husene skal ha forskningsaktiviteter innenfor rammen av kliniske problem- stillinger, forskning som er relevant for styrking av klinisk praksis, befolk- ningens helsetilstand (epidemiologi) og helsetjenester. St. Olavs Hospital HF har i tillegg et særskilt ansvar for grunnforskning, translasjonsforskning, teknologisk avansert forskning, samt forskerutdanning og etablering av nettverkssamarbeid i regionen.» Jeg har intervjuet to forskere, Wibeke Stuen Leira, overlege ved Ålesund sykehus i Helse Møre og Romsdal og Siri Ann Nyrnes, overlege ved St. Olavs Hospital, om kombinasjonen forskning og klinikk. Jeg har også forespurt administrerende direktør ved Helse Nord-Trøndelag Tor Åm, samt regional bruker-representant i HMN Snorre Ness om deres betraktninger knyttet til forskning. I tillegg har jeg snakket med professor og overlege Solveig Klæbo Reitan som leder en integrert forsknings- avdeling ved St. Olavs hospital og NTNU. I strategien til HMN er flere gode tiltak som er nødvendig for å øke forskningen skissert. Det er bruker- medvirkning, ressurser, infrastruktur, forskningskultur og samarbeid. Brukermedvirkning Når det gjelder brukermedvirkning, skal brukere både involveres, få opp­ læring, delta i nyttevurdering av pro- sjektsøknader, samt også vurdere brukermedvirkning i selve forskningen. Regional brukerrepresentant Snorre Ness er fornøyd med utviklingen og sier at i HMN er det brukerrepresen- tant både i Regionalt forskningsutvalg og Samarbeidsorganet. Det er etter hvert også kommet på plass akseptabel brukermedvirkning og brukerrepre- sentasjon ved behandling av søknader til forskningsprosjekter både i Samar- beidsorganet og i andre søknader i helseforetakene i HMN. Men, dette er krevende, sier han. På brukerkonfe- ransen i 2019 ble det konkludert med at det må legges bedre til rette for brukermedvirkning og brukerdeltakelse i helseforskning og helsetjenesteforsk­ ning. For å få dette til må det legges bedre til rette for opplæring av både brukerrepresentanter og forskere. En del av denne opplæringen må skje felles mellom forskere, brukerrepresentanter og administrasjoner som jobber med utlysning og administrering av forsk­ ningsprosjekter. Andre steder i landet har dette kommet på plass, men ikke i HMN. Når det gjelder brukerdeltakelse i konkrete forskningsprosjekter så har regionalt brukerutvalg lite erfaring fra dette. De forskjellige kreftforeningene og foreninger innen psykisk helse har etter det jeg vet størst erfaringer på dette området. Forespørsel og direkte deltakelse i prosjekter går ofte dirkete til de aktuelle organisasjonene og det er sjelden at brukerutvalgene får slike Forskning er ikke bare en lovpålagt oppgave, men også nødvendig for å sikre gode fagmiljø og høy kvalitet i pasientbehandlingen Gjennom forskning blir vi dyktigere til å diagnostisere og behandle pasienter. Vi blir også flinkere til å vurdere medisinske nyvinninger kritisk. Forskning gjør at vi tilegner oss mer kunnskap som vi kan formidle til kolleger, pasienter/brukere og andre. OVERLEGEN 3-2020 24 Av Lindy Jarosch-von Schweder, styremedlem Of, konserntillitsvalgt for Akademikerne, Helse Midt-Norge RHF ››