Overlegen nr. 3 - 2020

OVERLEGEN 3-2020 25 TEMA - FORSKNING OG INNOVASJON Siri Ann Nyrnes, overlege i barne­ kardiologi ved St. Olavs hospital, barn og ungdomsklinikken og forsker ved Institutt for sirkulasjon og bildediag- nostikk (ISB), NTNU har en 50/50 stilling. Dette innebærer at hun jobber 50% med klinikk på St. Olav og 50% med forsking ved NTNU. Hvordan opplever denne kombinerte stillingen, både fordeler og ulemper? Siri Ann sier at hun trives godt med å jobbe på denne måten. Samtidig kan det være utfordrende å få tiden til å strekke til, pga. mye trykk i klinisk drift. Også trykket i forskningsdelen av stillingen har økt. Det var lettere å ha en delt stilling som PhD-student for da hadde hun kun et prosjekt. Det var oversiktlig og hun hadde kun ansvar for seg selv. Nå som hun leder forskningsprosjektene er det mer travelt og ansvaret er større. Samtidig har det bidratt til større interesse for faget og hun er blitt litt hekta på prosjektene fordi de er så spennende. Hun sier at hun føler at hun skulle gjort en bedre jobb over alt, både i klinikken og i forskningen og på hjemmebane. Fordi man ikke føler henvendelser. Ofte blir personer også «plukket ut» til å delta i prosjekter og det kan være greit, da er det ikke brukerrepresentasjon, men deltakelse uten at vedkommende representerer en organisasjon, sier han. Pasientnær forskning. Et prioritert område. Det er flere gode satsningsområder, men øverst på prioriteringslisten står «klinisk relevant og pasientnær forskning». Pasientnær forskning innebærer at man videreutvikler og forbedrer tjenestetilbudet ved hjelp av forskning. Denne forskningen må ta utgangspunkt i problemstillinger fra klinikken og drives som en del av klinisk virksomhet. Pasientnær forskning er ikke bare viktig for at vi skal kunne bli flinkere til å vurdere effekten av nye tekno­ logiske nyvinninger eller kjente be- handlingsmetoder, det gjør det også lettere å implementere forsknings­ resultatene i etterkant. For dette er et område som vi må blir bedre på, altså å omsette kunnskapen i praksis. I dag kan det ta flere år før kjent vitenskap faktisk anvendes! Forskning i praksis krever struktur og kultur Hvis en kliniker ønsker å starte med forskning i klinikken, er det ikke uten utfordringer. Noen er godt illustrert ved de to intervjuene. Det skyldes ikke kun ventelister, fristbrudd eller full poliklinikk. Forskning krever en etablert struktur og kultur. Det må være praktisk mulig å starte forskningsprosjekt i arbeidstiden. Ledelsen må anerkjenne forskning og planlegge for det i sine budsjett slik at det ikke blir en salderingspost for klinisk drift. Å avsette midler årlig til små og store prosjekt er derfor nyttig. Det er ulike måter å legge til rette for forskning på. Ledere kan planlegge for frikjøp av klinikertid eller kombinere klinikk og forskningsstillinger som hos de to forskere jeg har intervjuet. Noen har også erfaring med dobbeltkompe- tanse-stilling som innebærer å få spesialist- og doktorgradskompetanse parallelt, noe som er en glimrende måte å rekruttere til forskning på. Det må altså være strukturer som gjør det praktisk mulig å forske, slik at det ikke blir en fritidsaktivitet. En annen utfordring som vi ser, er at leger (og andre) med ferdig PhD ikke alltid fortsetter med forskning. Det kan selv- sagt være mange grunner til det, men det kan skyldes manglende strategisk planlegging hos ledelsen. Ledere må ikke bare legge til rette for at ansatte tar en PhD, men vel så mye bruker sin PhD kompetanse i klinikken i etterkant. Ettersom forskningsverdenen er så kompleks, trengs et sted å henvende seg til, f. eks. for forskningskurs, hjelp til å finne oversikt over mulige pro- sjekter å koble seg på eller veiledning til hvordan man selv starter. Det er også bra å få hjelp til å finne forsker-venner som bidrar til å skape egne akademiske nettverk. Slik kan lokale, regionale, nasjonale og internasjonale prosjekt bli etablert og kunnskap utvekslet. Avdeling for forskning og utvikling ved divisjon psykisk helsevern, St. Olavs hospital kan tjene som eksempel. Her er utstrakt forskningsaktivitet og veiledning. Snorre Ness Siri Ann Nyrnes Intervju med Siri Ann Nyrnes