Overlegen nr. 3 - 2020

Wibeke begynte som PhD-kandidat i delt stilling som innebar 75% forsking og 25% klinikk ved Ålesund sjukehus, Helse Møre og Romsdal HF. Ordningen var at hun var ansatt 100 % ved Ålesund sykehus, men at lønnen som omfattet forskningen var stimuleringsmidler fra HMN i et spesielt prosjekt for rus/ psykiatri. Etter at PhD-tiden gikk ut, gikk hun over i 100 % stilling som overlege ved Gruppebehandlings­ teamet. Hvordan opplever denne kombinerte stillingen, både fordeler og ulemper? Det som er positivt med å forske sam­ tidig som en jobber klinisk er at man får et avbrekk fra den kliniske hver­ dagen og kan fordype seg i et fagfelt. Ulempen med å ha to baller i luften er at man hele tiden må skifte mellom det ene og det andre, og det kan være vanskelig å holde kontinuiteten i forskningen. Man må være streng med å holde forsknings-dagen fri, fordi klinikken lett kan spise opp tiden ved at det dukker opp akutte problemstillinger. Hennes inntrykk er at ved å forske lokalt så styrer du prosjektet mer selv, mens man på de større universitetene er del av en forskningsgruppe. Men dette er både på godt og vondt, sier hun. Noen ganger føler hun seg alene og blir stående fast. Da er det viktig med god veiledning, en ordning hun er fornøyd med. Jeg har vært så heldig å ha hoved- veileder lokalt, som har vært lett til- gjengelig, sier hun. I og med han ble pensjonert, har jeg nå fått hovedveile- der i Trondheim, og det synes hun også fungerer bra. Sammen med veileder blir de fleste problemstillinger oppklart via Skype. Hun kan likevel noen ganger savne et forskningsmiljø. Det er vanskelig å få til et forskningsmiljø lokalt, fordi vi sitter spredt og tilhører ulike klinikker. Kunne noe ha vært bedre organisert eller tilrettelagt? I den kliniske stillingen, har jeg ikke avsatt tid til forskning. Ledelsen har vært velvillige til at jeg får avsatt en dag i uken til forskning, der jeg bruker av utdanningspermisjonen min. Når det er tid for sammenskriving av PhD avhandlingen, er tanken at jeg skal søke FoU lokalt om frikjøp fra klinisk stilling. Tror det er vanlig å få 4 uker til dette, sier hun. Det meste av PhD programmet er lokalisert til Trondheim. Det er lære- rikt og inspirerende å delta på kursene og møte andre forskere. Det krever imidlertid en del reising og dessuten er det kostbart. Det at jeg var ansatt ved Ålesund sykehus, lønnet med sti- muleringsmidler fra HMN og student ved NTNU bød også på en del proble- mer vedrørende min tilhørighet. Jeg var ikke helt forberedt på de datatek- niske problemene, da jeg ikke kunne logge meg på NTNU fra maskinen i Ålesund, og brukte en del tid på det. Denne løsningen har endret seg nå og er ikke like vanskelig. Selv om det til tider har vært frustrerende, så føler jeg at jeg har lært veldig mye, og fulgt mitt eget prosjekt i alle ledd. Hva tenker du om veien videre? Veldig usikker, men i så fall blir det noe fra det jeg har samlet inn, da det er mye data som ikke er sett på enda. Ogmuligens prosjekt via Gruppebehandlingsteamet og Personlighetsnettverket som er knyttet til Ullevål. Men har mer enn nok med å ferdigstille artiklene nå, sier hun. Intervju med Wibeke Stuen Leira Wibeke Stuen Leira Professor Solveig Klæbo Reitan Avdelingen ledes av professor og overlege Solveig Klæbo Reitan. Hun jobber 50% ved St. Olav og 50% ved NTNU. Denne delingen med stilling begge steder er et strategisk tiltak for bedre integrering mellom sykehus og universitet. Her er utstrakt nettverk og avdelingen er tilknyttet flere enheter for forskning på universitet og sykehus. Hun sier at her kan klinikere ta kontakt for både råd, veiledning og hjelp til å komme i gang med forskningen. Enheten fasiliterer også forskningsnettverk og kan være en base for forskere. For at ansatte i klinikken skal fatte interesse for forskning, må det også finnes en kultur for forskning og ledere må tydeliggjøre at dette er ønsket aktivitet på linje med pasientbehandling. Å fremme en kultur for forskning og kompetanseutvikling er et langsiktig, ressurskrevende og omfattende arbeid, men det er sentralt for å lykkes. Der forskning meritteres, der mange ansatte tar del i et prosjekt enten som forsker eller som støtte i prosjektene, styrkes kompe- tansen til de ansatte og pasientene får generelt bedre behandling. Forskningsintensive avdelinger implementerer også ny kunnskap raskere! Det er viktig at ledere løfter frem forskning og forskere i klinikken, sier hun. Solveig Klæbo Reitan OVERLEGEN 3-2020 27 TEMA - FORSKNING OG INNOVASJON