Overlegen nr. 3 - 2020

OVERLEGEN 3-2020 29 TEMA - FORSKNING OG INNOVASJON S amtidig rapporteres det om frist- brudd, lange ventelister og høy beleggsprosent i sykehus og en betyde- lig økning i antall henvisninger. Den kraftige økningen av antall pasienter blir påpekt bl.a. i den regionale ut­ viklingsplanen til Helse Midt-Norge RHF (HMN) og utviklingsplanen til St. Olavs Hospital HF. Bare ved St. Olavs hospital vil det være behov for 400 flere sykehussenger i 2035, forutsatt videreføring av dagens helsetjeneste. Med dette som bakteppe er det bred enighet om at innovasjon i helse- sektoren er viktig og nødvendig. Dette har også ført til tydelige politiske føringer i oppdragsdokumentene gitt til de regionale helseforetakene fra helseministeren. Innovasjon er ikke en lovpålagt oppgave i helsetjenesten på samme måte som forskning og utdan- ning, men inngår som en del av Helse- og omsorgsdepartementets (HOD) forskningsstrategi fra 2006 og har sammen med forskning vært en del av oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene siden 2007. Økonomiske virkemidler for å fremme innovasjon i helsetjenesten er et sats- ningsområde. Et eksempel er innova- sjonsmidler til prosjekter som er finansiert av de regionale helsefore­ takene. Men økonomiske virkemidler alene hjelper lite. For å lykkes med innovasjon er det sentralt at ledere forstår hva som fremmer og hemmer innovasjon. Hva er innovasjon? Innovasjon stammer fra det latinske «innovare» som betyr «å lage noe nytt». Begrepet handler i hovedsak om å finne på noe nytt som skaper verdi. Scumpeter, innovasjonsbegrepets far, trakk fram i «Theory of Economic Development» både betydningen av teknologi og organisering når det gjelder økonomisk innovasjon. Til­ svarende Schumpeter, handler også Stortingsmelding nr. 7 om å skape økonomiske verdier. «En ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjonen for å skape øko­ nomisk verdier». Det er vanlig å skille mellom inkre- mentell og radikal innovasjon. Det handler om hvor stor forandring inno- vasjonen utgjør. Radikal innovasjon er den mest omfattende formen for innovasjon hvor for eksempel et helt nytt produkt eller ny arbeidsmåte blir utviklet. Overgangen fra åpen kirurgi til laparoskopisk kirurgi (kikkehulls­ kirurgi) er et eksempel på radikal innovasjon. Inkrementell innovasjon er derimot små forandringer og for­ bedringer av produkter eller tjenester som vi allerede har, f.eks. å lage nye og forbedrede prosedyrer og metoder i sykehuset. Innovasjon kategoriseres ofte som produkt- eller tjenesteinnovasjon. Majoriteten av innovasjoner i helse­ vesenet er inkrementelle og av typen tjenesteinnovasjon. Tjenesteinnovasjon har nettopp det å forbedre tjenesten og måten vi arbeider på som det sentrale som skal komme pasienten til gode og skape verdi for helsetjenesten som helhet. Selv om innovasjon framstilles som et pluss-sum-spill, innebærer en inno- vasjon alltid en risiko for ikke å lykkes. En innovasjon krever langsiktighet fordi effektene (og inntektene) kommer senere. En innovasjonsprosess vil ofte kreve ressurser fra ordinær sykehus- drift i et kortsiktig perspektiv og der- for må ledelsen være risikovillig og samtidig tenke langsiktig for å nå målene og høste gevinster. Hemmere og fremmere for innovasjon i helsetjenesten Av Lindy Jarosch-von Schweder, styremedlem Of, konserntillitsvalgt for Akademikerne, Helse Midt-Norge RHF og Siri Ann Mauseth, overlege og leder for Regionalt senter for helsetjenesteutvikling, St. Olavs hospital. Begge masterstudenter for innovasjon og endringsledelse, NTNU Samfunnet står overfor store utfordringer i årene som kommer ifølge Perspektivmeldingen 2017 (regeringen.no ). Vi hører om at vi blir flere innbyggere og gjennomsnittsalder øker, særlig i distriktene, og ansatte i helsetjenesten blir en knapphetsfaktor. ›› «Innovasjon stammer fra det latinske «innovare» som betyr «å lage noe nytt». Begrepet handler i hovedsak om å finne på noe nytt som skaper verdi»