Overlegen nr. 3 - 2020

OVERLEGEN 3-2020 47 Jeg tillater meg derfor å spå at vi innen ti år har vært gjennom en ny og mer omfattende reform i helsesektoren. Hva er viktig for Of i årene som kommer? Et område som trenger økt innsats er overlegenes fysiske arbeidsmiljø i syke- husene. Mange kolleger utfører fysisk krevende prosedyrer i store volumer under dårlig tilrettelegging. For en del prosedyrer er det også en utfordring at disse blir utført sjelden, i akutte situa- sjoner og under uvante eller subopti- male betingelser med mangel på hjelpe- personell eller hvor hjelpepersonellet ikke har tilstrekkelig erfaring. Hensynet til pasienten må alltid gå først, hvilket øker risikoen for helseskadelige belast- ninger. Mange leger er ikke bevisste nok på eget arbeidsmiljø og behovet for å ivareta egen helse. Jeg har også et inntrykk av at de ergonomiske forhold­ ene ikke alltid blir tillagt nok vekt, og har heller ikke blitt tilpasset et økende antall kvinnelige kolleger. Helsa skal holde livet ut, og det er helt uakseptabelt at leger skal risikere belastningsskader som både truer mulighetene til å stå i sin spesialitet gjennom hele yrkeslivet og svekker livsutfoldelsen som pensjonist. Ønsket om å utvide den yrkesaktive delen av livet er et tilbakevendende tema, og kanskje særlig for leger. På tross av mange års satsing på senior­ politikk i Overlegeforeningen, synes det fortsatt å råde en forestilling om at en overlege skal kunne yte samme innhold i sin yrkesutøvelse helt fram til pensjonering. Deler av dette er knyttet til profesjonsidentiteten, men samfun- nets manglende kunnskap om våre arbeidsforhold er også et problem. Vi trenger en mer helhetlig livsfase­ politikk for overlegerollen som kan muliggjøre en mer verdig og individuell tilpasning av hele yrkeskarrieren for våre medlemmer. En tidligere politiker, minister og sentral samfunnsaktør som jeg møtte mange ganger som forhandlingsmot- part sa til meg en gang at han ikke kunne forstå hvorfor overlegene frem- stod som så kollektivistisk innstilt, og var preget av så sterke krav til intern likhet. Jeg tenkte at det var interessant at han hadde et slikt inntrykk av oss. Den enkelte overlege i norske sykehus har et stort personlig ansvar for sin yrkesutøvelse, og kan i noen grad bruke sin faglige autoritet til å påvirke tjenestene innen sine områder. Det er mange som har sett over til kolleger i egen praksis og tenkt hvilke fordeler det gir å være selvstendig profesjons- utøver. I sykehusene er overlegene helt avhengige av å stå sammen for å sikre lønns og arbeidsvilkårene. Ofs medlem- mer har valgt å utøve legegjerningen som ansatte i et offentlig helsevesen som tilbyr likeverdige helsetjenester til alle. Det valget vil nok også alltid prege overlegenes tilnærming til for- handlingsbordet. Samtidig vil opp­ slutningen blant medlemmene om en offentlig drevet spesialisthelsetjeneste være en viktig faktor for samfunnets vurderinger av modeller for å tilby helsetjenester framover. • BENTE MIKKELSEN – – ARNE LAUDAL REFSUM – JON HELLE Hvorfor ønsket du å bli leder i Of ? Jeg overtok midt i en valgperiode fordi daværende leder gikk over i ny jobb. Jeg hadde ikke egentlig tenkt at jeg skulle bli leder, men når jeg ble spurt var det naturlig å si ja. Det er jo både en tillitserklæring og en utfordring. Hvilken sak brant du mest for som leder? Jeg har alltid vært opptatt av ledelse som fag, og at leger må få muligheten til å være ledere. Da tenker jeg både på at vi må støtte opp under de av våre kollegaer som velger å gå inn i leder- stillinger, men også på hvordan avtaler utformes, og hvordan det legges til rette for at man for eksempel kan kombinere klinikk og ledelse. Hva er du mest stolt over å ha oppnådd i din tid? Her må jeg nok si at som leder i ett år så oppnådde jeg kanskje ikke så mye konkret. Det jeg husker best er det gode samarbeidet med sekretariatet og at det var lett å være leder fordi alle sakene vi behandlet var så godt forberedt. Jeg husker også store bunker med papirer, vi var på ingen måter et papirløst styre. Det jeg tror jeg med hånden på hjertet kan si at jeg oppnådde var å få til effek- tive styremøter med et styre som sam- arbeidet godt, og det er jeg stolt av. Hva rakk du ikke å bli ferdig med i din periode? Å få landet en retning for lederstøtte og lederutvikling i Of. Her er det faktisk et pågående arbeid, og alt som skjer og har skjedd er et viktig signal om at Of også er for våre ledere, men vi er fort- satt ikke helt i mål her. Hva synes du om utviklingen i Of etter din tid? Etter meg fikk Of en leder med mye mer frikjøp, det er en riktig og ønsket utvikling. Hva er viktig for Of i årene som kommer? Å være synlige, å delta på de viktige arenaene, og så har jeg tro på et godt samarbeid med den nye fagaksen i legeforeningen. • LARS EIKVAR – SIRI TAU URSIN Siri Tau Ursin 58 år Tidsperiode som Of-leder: 2006-2007 Andre sentrale verv i Legeforeningen: Har vært medlem av sentralstyret, medlem i det første fagstyret, deltatt i og ledet Of’s leder- utvalg, medlem av Gjør kloke valg styret, ledet utdanningsfond III, leder av Norsk anestesiologisk forening og sikkert mer som jeg ikke husker i farten! Hva gjør du nå? Administrerende direktør i Finnmarkssykehuset Siri Tau Ursin