Overlegen nr. 3 - 2020

OVERLEGEN 3-2020 51 E n typisk henvendelse gjelder en lege som over tid- potensielt flere år- har fått for mye lønn utbetalt. I noen tilfeller har legen initialt stusset på om lønnen var korrekt, og sjekket med arbeidsgiver som har bekreftet at den var riktig. For så senere oppdage at det var utbetalt for mye. I andre tilfeller har ikke «tanken streifet» legen at løn- nen som ble utbetalt ikke var korrekt. Felles for flere av sakene er at når arbeidsgiver oppdager feilen, blir legen kontaktet og bedt om å betale det for mye utbetalte tilbake. Gjerne presen- tert som en plikt til å betale tilbake, uten at arbeidsgiver ser hen til hvem som er mest å bebreide for feilutbetal­ ingen, hvor mye det er snakk om, om legen har mottatt feilutbetalingen i god tro om at utbetalingen var korrekt mv. Det kan se ut som om enkelte arbeids- givere legger ekstra tyngde i argumen- tasjonen sin ved å vise til at arbeids­ avtalen inneholder et punkt om plikt til å betale tilbake for mye lønn. Spørsmålet som ofte oppstår, er om arbeidstaker plikter å betale tilbake det som er for mye utbetalt? Og hvis arbeids- taker plikter å betale tilbake, er neste spørsmål om arbeidsgiver har anled- ning til å gjennomføre lønnstrekk for å få tilbakebetalt det som er for mye utbetalt. Utgangspunktet er at arbeidsgiver plikter å utbetale korrekt lønn til riktig tid. Motstykket er at arbeidstaker som hovedregel må kunne forvente at lønnsutbetalingen er korrekt. Men så skjer det av og til at den utbe- talte lønnen er feil- og tema for denne artikkelen er tilfeller der arbeidstaker har fått utbetalt for mye lønn. Har da arbeidstaker plikt til å betale tilbake det som er for mye utbetalt? Plikter arbeidstaker å betale tilbake for mye utbetalt lønn? Arbeidsgivers adgang til å kreve tilbake- betaling når feilutbetalingen skyldes arbeidsgiver, reguleres av de ulovfestede reglene om retten til å kreve tilbake­ betaling av et beløp som betaleren ikke var forpliktet til å betale. Denne læren kalles condictio indebeti på fagspråket. Etter læren om condictio indebeti skal spørsmålet om det foreligger et tilbakesøkingskrav vurderes konkret. I den konkrete hel- hetsvurderingen vil både hensynet til å bevare situasjonen uendret på tross av feilen (oppgjørshensynet), og behovet for å korriger feilen (korreksjonshen- synet) stå sentralt. Relevante momenter i den konkrete vurderingen av om det er rimelig at arbeidstaker betaler tilbake det som er for mye utbetalt, vil blant annet være om arbeidsgiver og/eller arbeidstaker var i aktsom god tro, fordringens art, graden av innrettelse, hvem som er skyld i at feilutbetalingen har funnet sted, beløpets størrelse og tiden som har gått fra feilutbetalingen fant sted, til den ble oppdaget. Jeg vil nedenfor kort beskrive hva som ligger i de ulike momentene: Betydningen av hvem som er skyld i feilutbetalingen Det er vanligvis arbeidsgiver som fore- tar beregning av lønn, og det er arbeids- giver som er den profesjonelle part. Arbeidsgiver vil derfor i utgangspunktet være den som er nærmest til å bære følgene av at det er utbetalt for mye lønn. I de tilfellene feilutbetalingen skjer som resultat av feil foretatt av Et tilbakevendende spørsmål til Legeforeningens avdeling for Jus og arbeidsliv, er om arbeidstaker plikter å betale tilbake for mye utbetalt lønn. Selv om Overlegen har hatt artikler om temaet flere ganger (blant annet Overlegen nr 3 2013 og nr 4 i 2017), tyder antall henvendelser på at vi tåler et gjensyn med tema. For mye utbetalt lønn - hva nå? Har du spørsmål du ønsker besvart i bladet, send en mail til redaktør arild.egge@ous-hf.no Av advokat og juridisk rådgiver i Overlegeforeningen, Liv Marit Fagerli ››