Overlegen nr. 3 - 2020

OVERLEGEN 3-2020 52 arbeidsgiver, vil det derfor ofte være mer rimelig at feilen går ut over den profesjonelle parten (arbeidsgiver) enn at det går ut over privatpersoner (arbeidstaker). Samtidig er det slik at arbeidstaker i noen ganger er den som leverer over- sikt over medgått arbeidstid mv. Hvis denne oversikten er feil, kan det tenkes at arbeidstaker er den nærmeste til å bære følgende av feilen som skyldes oversikt levert av arbeidstaker selv. Tidsmomentet/graden av innrettelse I vurderingen av om arbeidstaker har plikt til å betale tilbake, er tiden som har gått fra feilutbetalingen fant sted, til arbeidsgiver orienterte arbeidstaker, av betydning. Hvis arbeidsgiver nokså umiddelbart etter feilutbetalingen oppdager at det er utbetalt for mye lønn, og orienterer arbeidstaker om det, skal det mer til for å si at arbeidstaker ikke plikter å betale tilbake enn de tilfeller hvor det går lang tid før feilutbetalingen opp­ dages. Dette ut fra en tanke om at hvis arbeidsgiver orienterer før lønnen har kommet på arbeidstakers konto, eller umiddelbart etter, har arbeidstaker ikke har rukket å innrette seg etter det feilutbetalte; arbeidstaker har for eksempel ikke brukt det utbetalte til livsopphold. Dette henger sammen med det jeg nevnte ovenfor om oppgjørshensynet og korreksjonshensynet. Jo lenger tid som har gått, jo større er sannsynlig­ heten for at arbeidstaker har brukt det feilutbetalte beløpet til livsopphold. Beløpets størrelse Størrelsen på det feilutbetalte vil også kunne spille inn. Hvis beløpet er lite, vil det kunne tale mot tilbakebetaling. Det vil trolig også ofte være vanskelig­ ere for arbeidstaker å oppdage feilut- betalingen hvis beløpet er lite enn hvis det er snakk om høyere beløp. Samtidig er det ikke automatisk slik at større beløp betyr plikt til å betale tilbake. Jeg nevnte innledningsvis som eksempel tilfeller der arbeidstaker har vært usikker på om den utbetalte lønnen er korrekt, og kontakter arbeidsgiver for å forsikre seg om at lønnen er korrekt. Det kan for eksempel være sykehus- leger som har redusert sin avtale om utvidet arbeidstid (UTA), og stusser på om lønnen etter redusert UTA er korrekt. Hvis legen i slike tilfeller kon- takter arbeidsgiver og ber arbeidsgiver sjekke at lønnen er korrekt- og får det bekreftet av arbeidsgiver- skal det mer til for at legen har plikt til å betale tilbake lønn hvis det senere viser seg at det likevel ble utbetalt for mye. Slik feilutbetaling kan skje over noe tid, og da vil beløpet kunne bli av en viss størrelse. Men selv om det feilut- betalte da ikke er et lite beløp, vil det i vurderingen av om legen plikter å betale tilbake spille inn at legen opp- trådte aktsomt og kontaktet arbeids­ giver for å forsikre seg om at lønnen er korrekt. Når arbeidsgiver bekrefter at så er tilfelle, må legen kunne «slå seg til ro» med det. Arbeidsgiver har i dette eksempelet fått ekstra oppfordring til å sjekke at lønnen som utbetales er korrekt, og da må arbeidsgiver etter min vurdering bære risikoen hvis det senere viser seg at lønnen likevel ikke var korrekt. Jeg anbefaler for øvrig at arbeidstaker kontakter arbeidsgiver skriftlig i slike tilfeller. Var arbeidstaker i aktsom god tro? Dersom arbeidstaker derimot skjønte – eller burde ha forstått- at det ble utbetalt for mye lønn, plikter arbeids- taker å ta kontakt med arbeidsgiver og opplyse om feilen, og betale tilbake det som er for mye utbetalt. Arbeidstaker som mottar for mye utbetalt lønn «mot bedre viten», har ikke beskyttel- sesverdig interesse i å beholde det for mye utbetalte. Generelt er det slik arbeidstaker har plikt til å kjenne grunnlaget for sin lønn, og sjekke at lønnsutbetalingen er korrekt. For sykehusleger er imidlertid lønnsslippene ofte kompliserte og uoversiktlige med ulike beløp fra måned til måned. Det kan være til dels store variasjoner i hvor mye som utbetales hver måned og dette kan være momen- ter som taler mot plikt til å betale til­ bake. Når det er sagt, finner jeg likevel grunn til å nevne at vurderingen av om legen har vært i aktsom god tro, er for- holdsvis streng. Som minimum må det forventes at legen med jevne mellom­ rom går gjennom lønnsslippen for å sjekke at utbetalingen er korrekt. Og særlig bør legen sjekke lønnslippen når det har skjedd endringer i lønnen. For eksempel hvis legen går fra å jobbe heltid til deltid, fra å jobbe vakt til kun dagtidsarbeid eller hvor avtale om utvidet arbeidstid er endret mv. Oppsummert – plikter arbeidstaker å betale tilbake for mye utbetalt lønn? Det er ikke mulig å si ja eller nei på om arbeidstaker plikter å betale for mye utbetalt lønn. Det vil bero på en skjønnsmessig helhetsvurdering av blant annet de momentene jeg har nevnt ovenfor. Men hvis man kommer til at arbeids- taker plikter å betale tilbake for mye utbetalt lønn, oppstår spørsmålet om det gir arbeidsgiver lovlig adgang til å foreta lønnstrekk for å få tilbake det som er for mye utbetalt. Har arbeidsgiver lov til å trekke i lønn? For å starte med svaret- nei det er ingen automatisk sammenheng mellom plikt til å betale tilbake, og rett til å foreta lønnstrekk. Det følger av arbeidsmiljøloven § 14-15(2) bokstav c) at trekk i lønn og feriepenger ikke kan gjøres unntatt når det på forhånd er fastsatt ved skriftlig avtale. Opplistingen i loven over de tilfeller arbeidsgiver har lov til å foreta trekk i lønn, er uttømmende. Det betyr at lønnstrekk kun er lov for de tilfellene som konkret står nevnt i arbeidsmiljø­ loven § 14-15 (2). Hensikten med bestemmelsen er å sikre at arbeidstaker har forutsigbarhet med tanke på å disponere lønnsinn­ tekten sin til nødvendig underhold. Som nevnt åpner arbeidsmiljøloven § 14-15 (2) bokstav c) for at trekk i lønn kan foretas når det på forhånd er fast- satt ved skriftlig avtale. Veldig mange har arbeidsavtaler hvor det står at ved for mye utbetalt lønn, kan arbeidsgiver trekke i lønn. Et praktisk spørsmål er derfor om denne (eller lignende) for- muleringen i arbeidsavtalen oppfyller lovens krav til «på forhånd fastsatt ved skriftlig avtale».