Overlegen nr. 3 - 2020

OVERLEGEN 3-2020 53 Svaret på det er nei. At det i arbeids- avtalen står at arbeidsgiver kan trekke i lønn ved for mye utbetalt lønn, er ikke en «på forhånd fastsatt skriftlig avtale». Det betyr at arbeidsavtalen i seg selv ikke gir arbeidsgiver lovlig adgang til å foreta trekk i lønn ved for mye utbetalt lønn. I en forholdsvis fersk uttalelsen fra Sivilombudsmannen (2020/417 av 9. juni 2020) viser ombudsmannen til en av sine tidligere avgitte uttalelser, sak 1999/2142. I saken fra 1999 vurderte ombudsmannen hvordan ordlyden «på forhånd» skulle forstås. Ordlyden kunne enten forstås slik at det var adgang til å foreta lønnstrekk på grunn- lag av en avtale inngått før feilutbetaling (typisk formulering om tilbakebetalings- plikt i arbeidsavtaler), eller slik at det kun ble gitt adgang til å foreta trekk når det ble inngått avtale om dette etter at feilutbetaling var skjedd, og omfanget av feilutbetalingen var klar- lagt. Ombudsmannen la den sistnevnte forståelsen til grunn, og uttalte: «Det sentrale vil etter mitt syn være at det foreligger et uomtvistelig sam- tykke før det foretas trekk i arbeids­ takers lønn. Dette innebærer at det må foreligge en avtale der det er klart at begge parter er innforstått med hva trekket gjelder. Som utgangspunkt vil jeg derfor anta at loven kun åpner for å gjøre trekk i lønn og feriepenger der avtale om dette er inngått i etterkant av feilutbetalingen. Avtalen om adgang til å trekke i lønnen blir dermed samtidig en erkjennelse av at det foreligger et krav og arbeidstakers samtykke i at kravet gjøres opp ved at det foretas trekk i lønn. I de tilfeller det foreligger skriftlige generelle forhåndsavtaler om adgang til å gjøre trekk i lønn i forkant av feilutbetalingen, hvilket har vist seg er en relativt vanlig standardklausul innenfor det offentlige, mener jeg det er grunn til å anta at denne avtalen bare vil kunne danne grunnlag for trekk der det i tillegg foreligger en erkjennelse fra arbeidstakeren om at det foreligger et krav på arbeidsgiverens hånd jf. også bestemmelsen i bokstav e) om erstatningskrav. I tvistesituasjoner der det ikke er erkjent at det foreligger et krav på arbeidsgivers hånd, vil en ge- nerell forhåndsavtale om trekk etter mitt syn ikke kunne gjøres gjeldende.» Daværende Arbeids- og administra- sjonsdepartementet fulgte opp oven- nevnte uttalelse med å skrive til om- budsmannen at departementet var «enig i at en standardklausul inntatt i arbeidsavtalen som generelt slår fast at det skal være adgang til å foreta trekk i lønn ved feilutbetalinger i utgangs- punktet ikke kan danne grunnlag for trekk i lønn». I samme brev ble det presisert at en forhåndsavtale etter departementets syn kunne være gyldig «hvis den er supplert med begrensninger med hensyn til trekkets størrelse, pre- klusjonsfrister, varsling, krav om etter- følgende erkjennelse og samtykke og/ eller andre vilkår som i tilstrekkelig grad sikrer arbeidstakerens behov for forutsigbarhet og kontroll». Oppfatningen som kom til uttrykk i uttalelsen i sak 1999/2142, er senere gjentatt i uttalelsene i sak 2015/1834 og 2017/256. Oppsummert om dette, er det min vurdering at en standardklausul i ar- beidsavtalen ikke i seg selv gir rett til å foreta lønnstrekk. For at arbeidsgiver skal kunne foreta trekk i lønn, må ar- beidstaker i etterkant av den konkrete feilutbetalingen vurdere om arbeidstaker er enig i at det er utbetalt for mye, og hvor mye det i så fall er snakk om- og om arbeidstaker er enig i at det fore- ligger plikt til å betale tilbake. Først etter dette har arbeidstaker forutset- ninger for å inngå avtale om trekk i lønn. Ved uenighet om det er utbetalt for mye lønn Det er ingen selvfølge at arbeidstaker og arbeidsgiver er enige i om det fore- ligger plikt til å betale tilbake, og hvor mye arbeidstaker i så fall plikter å be- tale tilbake. Dersom det er uenighet om dette, må arbeidsgiver inndrive kravet på lovlig måte. Det vil i praksis si å gå til dom- stolen med krav om dom for at arbeids- taker er skyldig beløpet, og så inndrive kravet på lovlig måte. Lovlig måte vil si enten å inngå avtale med arbeidsta- keren om lønnstrekk, eller inndrivelse via namsmyndighetene. • Ny uttalelse fra Sivilombudsmannen Som nevnt ovenfor kom Sivilombudsmannen 9. juni 2020 (sak 2020/417) med en ny uttalelse i en sak med krav om tilbakebetaling av for mye lønn. Uttalelsen kan leses i sin helhet på ombudsmannens nettsider https://www.sivilombudsmannen.no/uttalelser/krav-om-tilbakebetaling- av-for-mye-utbetalt-lonn-2/ Foto: ©Nitinan - stock.adobe.com