Overlegen nr. 3 - 2020

OVERLEGEN 3-2020 56 Thyroidea Forekomsten av knuter i thyroidea er høy. Opp mot 50% av den voksne befolkningen har en eller flere slike lesjoner. Oftest dreier dette seg om benigne lesjoner som ikke er av klinisk betydning. Ved de fleste sykehusene med endokrinkirurgisk avdeling er det etablerte thyroideapoliklinikker. Ultralyd og prøvetaking utføres enten av erfarne endokrinkirurger eller av radiologer i tett samarbeid med endo- krinkirurger. Det er også et tett samar- beid med andre relevante spesialister. De nasjonale retningslinjene er til god hjelp i silingen til utredning (1) . Forekomst av knuter uten klinisk be- tydning øker med alderen. Hos barn er det en lav terskel for videre under- søkelse fordi det da er sjelden med knuter i skjoldbruskkjertelen. For unge voksne (alder < 35 år) anbefales det at tilfeldig påviste knuter > 10 mm utredes videre. Det vurderes da om det skal tas ultralydveiledet finnålsprøve. Fra 35 år og oppover gjelder samme anbefalingen hvis det påvises knuter > 15 mm. Dette betyr at man i utgangspunktet ikke går videre med knuter som er mindre, men det finnes unntak. Indika- sjon for videre utredning av mindre knuter inkluderer tidligere strålebe- handling mot hals, familie med kreft i thyreoidea eller funn som kan gi cancermistanke som forstørrete lymfeknuter eller innvekst i nabo­ organer. Det samme gjelder de til­ fellene der utredningen ble gjort som en del av kreftutredning eller kontroll etter gjennomgått kreftbehandling. Da er man ute etter evt. metastaser, og bruker ikke begrepet tilfeldig funn. Binyrer Utredning av tilfeldig påviste lesjoner i binyrer gjøres vanligvis av endokrino- loger, etter anbefalingene i nasjonal veileder i endokrinologi (2) . Begrepet binyreincidentalom brukes når man finner en lesjon i binyre > 1 cm ved en bildeundersøkelse som ble tatt uten at det på forhånd var mistanke om binyresykdom eller kreft. Ved CT-­ undersøkelser er det en prevalens av binyreincidentalomer på ca. 4 %, økende med alderen. Ca. 85% av disse er ikke-hormonproduserende adenomer. Man finner malign sykdom i ca. 3% av tilfellene. De øvrige er hormon­ produserende. Hensikten med videre utredning av binyreincidentalomer er å diagnostisere eller utelukke kreft, og å avklare om det foreligger overproduksjon av hor- moner. Videre skal behov for nødven- dig oppfølging og/eller behandling avklares. Det varierer om henvisningene blir sendt til endokrinologisk eller endokrinkirurgisk avdeling først, men de fleste sykehus har et etablert samarbeid om disse pasientene. Den radiologiske metoden som er best til vurdering av lesjoner i binyrer er CT uten kontrast. Form, størrelse, intern struktur/morfologi og avgrens- ning mot omgivelsene vurderes. Den viktigste delen av vurderingen er tett- het målt i Houndsfield units (HU). Hvis en lesjon har en tetthet ≤ 10 HU, er risikoen for malignitet svært liten. Lesjoner < 4cm trenger som regel ikke kontroll. For større svulster med lav tetthet vurderes kontroll med CT etter Legeforeningens fagakse Utredning etter tilfeldige funn i skjoldbruskkjertel og binyrer Av Monica Jernberg Engstrøm, St. Olavs hospital Siri Kommedal Ekroll, Stavanger universitetssjukehus Katrin Brauckhoff, Haukeland universitetssykehus (Styremedlemmer i Norsk forening for bryst- og endokrinkirurgi) Bruk av bildediagnostikk er økende, og dermed øker også forekomsten av tilfeldige funn i ulike organer. Oftest har ikke tilfeldige funn klinisk betydning, men det blir nødvendig med en avklaring når funnet er erkjent. Hensikten med denne artikkelen er å gi en kortfattet oversikt over videre fremgangsmåter ved tilfeldige funn i thyroidea og binyrer. ››