Overlegen nr. 3 - 2021

OVERLEGEN 3-2021 14 ELDREBØLGEN KOMMER NÅ? Av Paal Naalsund, seksjonsoverlege, geriatrisk seksjon, Haraldsplass Diakonale Sykehus, leder Norsk forening for geriatri D e eldste eldre i Norge vil øke betydelig de neste 40 årene. Eldre over 80 vil være tredoblet i 2060, og antall eldre over 90 vil være nær femdoblet! (Kilde SSB) Personer med demenssykdom vil øke fra ca 101.000 i dag, til estimert ca 238.000 i 2050. (kilde Aldring og Helse). Bare innen demens-­ omsorgen vil det være et betydelig behov for økte ressurser, ikke minst i den siste og ofte lange fasen av sykdommen. Andelen av eldre som defineres som skrøpelige, med betydelig sykdoms-belastning, funk- sjonssvikt og stort hjelpe­ behov, øker betydelig. Dette er en spesielt sårbar pasient- gruppe, som i liten grad har talspersoner eller organisa- sjoner som taler deres sak. Helseforetakene med spesialisthelsetjenesten har i liten grad tatt innover seg den betydelige økningen av eldre i samfunnet. Det er krav om effektivitet og inn- tjening, som ikke er tilrette- lagt den eldre pasienten med sammensatt syk- domsbilde. Liggetiden på sykehus går stadig ned med færre tilgjengelige senge- plasser. Det trengs mer kunnskap innen alle fag om den eldre pasienten. Mange eldre innlegges for behandling av spesifikke enkelttilstander, som da skal behandles ved ulike spesialavdelinger. Alle skal ikke innlegges på en egen geriatrisk enhet. Allikevel er er det viktig at det er etablert en robust geriatrisk avdeling på de store og mellomstore syke- husene. Dette nødvendig for å både ivareta de komplekse geriatriske pasientene ved egne geriatriske enheter, og bidra til vurderinger på andre avdelinger, og for­ midle geriatrisk kompetanse. Onkogeriatri Det etableres i økende grad geriatriske tilbud knyttet opp mot andre spesialiteter, mange sykehus har orto­ geriatri, og onkogeriatrien er i frammarsj. Geriatri knyttet til gastrokirurgiske operasjoner, og til eldre hjertepasienter, er andre aktuelle fagområder som ønsker geriatrisk kompe­ tanse. Sykehusene bør se på hvordan de skal bli mer eldrevennlige. Det er krev­ ende å finne fram på syke- hus, skiltingen vanskelig å forstå. De mange digitale løsningene er ikke tilpasset eldre som i liten grad mestrer bruk av mobilapper, nett- brett ol. Mange eldre er avhengige av hjelp fra på­ rørende for å finne fram i helsevesenet, mens syst­ emet er laget for at den enkelte pasient skal klare dette selv. En annen stor utfordring er at vi bruker mye ressurser på diagnostikk og behandling av eldre som er i en siste livsfase. Med lavt funksjons- nivå og stor sykdoms-belast- ning, er nytten for pasienten liten, eller fraværende. Ofte medfører dette en nærmest nytteløs belastning og lidelse for pasienten. Mange eldre tilbringer mye av sin siste levetid i en «runddans» mellom sykehus, korttids- opphold sykehjem, og til­ bake til hjemmet. Er spesialisthelsetjenesten klar for eldrebølgen? Eldrebølgen er blitt en negativt ladet betegnelse på noe som egentlig er positivt. Takket være økt levestandard, mer kunnskap om egen helse, og et helsevesen med stadig mer tilgjengelig behandling, lever vi betydelig lengre. Dette krever mye ressurser av helsevesenet på alle nivå, de siste årene vi lever. ››