Overlegen nr. 3 - 2021

OVERLEGEN 3-2021 50 B akteppet er økt andel eldre. Det gir reduserte skatteinntekter og færre i arbeid. Reduserte skatteinn­ tekter fra færre i arbeid skal deles på flere innbyggere. Samtidig reduseres finansinntektene som følge av nedgang i petroleumsvirksomheten. Hvis vi skal fortsette å arbeide slik vi gjør i dag vil det kreve betydelig flere ansatte i helse- og omsorgssektoren. Perspektivmeldingen gir også inn- blikk i den internasjonale utviklingen. Norge har en liten og åpen økonomi som påvirkes av hva som skjer i andre land. Mer proteksjonisme, lavere vekst og generelt aldrende befolkning er globale trender. Nå er 11 prosent av verdens befolkning over 65 år, mens det vil være 16 prosent i 2050. I Nord-Amerika og Europa vil 1 av 4 være over 65 år i 2050. Nå skisseres det også at vi har et svært godt utgangspunkt for å møte utfordringene med en effektiv offentlig forvaltning, høy tillit til myndigheter og i samfunnet for øvrig, stor felles- skapsfølelse og et godt trepartssam­ arbeid i arbeidslivet. I tillegg har vi blant annet et solid fundament i EØS-avtalen og at vi har gjennomført en pensjonsreform som gjør oss i bedre stand til å ha en bærekraftig pensjons- ordning. Selv om helsetjenesten vil ha høy prioritet framover, kan vi ikke forvente at budsjettene gir oss økt handlings- rom. Behovet for helsehjelp og for- ventningsgapet vi allerede har, kan forventes å øke og vi må sammen klare å finne de løsningene som gjør det mulig å fortsatt ha en fremragende helsetjeneste. Dette kan ikke løses administrativt, men må løses ute i fagmiljøene. Dere som er overleger i spesialisthelsetjenesten sitter i en nøk- kelrolle hvis vi skal lykkes. Vi vet at det finnes uønsket variasjon ute i tjenesten – noe av det skyldes at vi gjør ting som kan være unødvendig eller faglig utdatert. Ut over at det påfører pasienter unødvendig belast- ning og risiko, er det også en unødven- dig kostnad. Derfor er det viktig at Den norske legeforening tok initiativ til Gjør kloke valg-kampanjen i Norge som har til hensikt å redusere over­ behandling og overdiagnostikk i helse- tjenesten. Målet er at helsepersonell og pasienter sammen skal gjøre kloke valg i diagnostikk og behandling. Så må vi legge til rette for å skaffe data, innrette riktig kjøp av helsetjenester og bidra til at fagmiljøene har mulighet til å være faglig oppdatert. Legers sterke ønske om å ha høy kvalitet var også bakgrunnen for å etablere kvalitetsregistre. Det er viktig for fagfolk å kunne sammenlikne den kliniske virksomheten sin med kollega- ers ved andre sykehus. Selv var jeg så heldig å få ansvaret for å etablere et nasjonalt hjerteinfarktregister hvor initiativet kom fra Norsk cardiologisk selskap. At helseforetakene tok over ansvaret etter hvert var naturlig, men initiativet kom altså fra fagfolkene ute på sykehusene. Så vil løsningene framover ligge i bl a å standardisere, effektivisere, digitalisere, robotisere, omstille, etablere flere heltidsstillinger, bygge kompetanse og utdanne, invitere nye yrkesgrupper inn i helsetjenesten og å prioritere de riktige tiltakene for å ha en likeverdig helsetjeneste. Dette krever et tett samarbeid med kommuner, næringsliv, universitet og høgskoler og at vi lærer kontinuerlig fra hva som skjer internasjonalt. Jeg er helt sikker på at du har noen tanker om hva som Helsetjenesten i perspektiv RHF-SPALTEN Av adm.dir. Stig Slørdahl, Helse Midt-Norge RHF ›› Hvis du trenger å tenke på noe annet, så anbefaler jeg perspektivmeldingen som kom i vår. Du har hørt lite om den i valgkampen, men virkeligheten bak meldingen og utsiktene for norsk økonomi framover kommer til å påvirke helsetjenesten.