Overlegen nr. 3 - 2021

OVERLEGEN 3-2021 56 et senere tidspunkt. Dette gjelder særlig i tilfeller hvor pasient eller pårørende ikke har ført en dialog med legen an­ gående opptak og hensikten med denne. Det vil og kunne være brudd på personvernet; GDPR som kom i 2018. Anbefalingen utvalget kommer med er at det er lite formålstjenlig og komme med absolutte forbud mot foto, film- og lydopptak. Absolutte forbud kan og bryte med lovverk som sikrer ytrings- friheten. Utvalget konkluderer med at helseforetak og sykehus anbefales å utarbeide retningslinjer for pasienter, brukere og pårørende angående bilde- takning, filming og lydopptak i institu- sjonen. Rådet er at retningslinjene kan gjøres gjeldende gjennom plakater på pasient- og fellesrom. Utvalget minner oss og på at retningslinjene som blir utarbeidet i det enkelte sykehus ikke kan gå på tvers av lovverket men åpner opp for at man i gitte situasjoner kan lage retningslinjer og begrunne hvor- for det ikke er lov til å filme. Eksem- pler på begrunnelse for å ikke tillate opptak kan f.eks. være andre pasienters krav på taushetsplikt, personvern eller sørge for ivaretakelse av sårbare pasi- entgrupper; hvor pasienter innenfor psykiatri og barn er eksempler på det. Åpenhetsutvalgets innstilling på høring og Sentralstyrets høringssvar Høringssvaret tar for seg flere viktige punkter, her trekkes kun noen av de frem. Generelt oppgir Legeforeningen å være enig i langt de fleste vurderinger som utvalget gjør. I mange konkrete situasjoner kan avveielser om filming avgjøres gjennom dialog mellom pasient og helsepersonell. Svaret understreker så viktigheten med å ivareta sårbare pasientgruppers rettigheter; herunder står barns rettigheter i en særstilling. Det er avgjørende at fortrolighet i en konsultasjon ivaretas og det er ikke alltid lett å se omfanget til det man sier ja til som barn og når man er syk. For at en forelder skal kunne gjøre opptak av et barn under behandling krever det samtykke fra begge foreldre og at barnets mening skal ivaretas. I praksis er dette også et vanskelig punkt fordi et opptak kan plutselig gjøres uten at legen er involvert og taushets- plikten kan da være brutt. I en klinisk hverdag som ofte er hektisk er det heller ikke særlig rom og tid for å ta alle samtaler angående dette. Det er og viktig at helsepersonell føler seg trygge på prosedyrer og samtaler som skal utføres. Å ha en uavklart situasjon med opptak i det man går igang med slikt viktig arbeid kan få de fleste av oss til å bli stresset. Helsepersonell og leger har krav på å ha et trygt arbeids- miljø. Akuttsituasjoner er og løftet frem i høringssvaret. I en akuttsitua- sjon har ikke legen eller annet helse- personell mulighet til å ta seg tid til å gå i dialog om filming eller ikke. Det kan stå mellom liv eller død, eller få annen viktig behandling utført. Lege- foreningen etterlyser et lovverk som regulerer film- og lydopptak i alle til- feller hvor det dreier seg om pasient- grupper som er sårbare eller situasjoner hvor det ikke er muligheter til å ta seg tid til dialog med pasienter angående opptak. Med ny regjering i sikte, kan det kanskje ligge til rette for at lov­ verket kommer snarlig på plass? Duvaland, avdelingsdirektør i Jus og arbeidsliv i Legeforeningen, har skrevet to artikler i Overlegen som handler om åpenhetsutvalget. Den første artikkelen handler om den aktive siden av helse- personell´s taushetsplikt. Den andre artikkelen om ansattes rettigheter i forbindelse med pasient filming. Hvor står helseforetakene og syke- husene i arbeidet med å utvikle retningslinjer for filming? Er ansatt helsepersonell gjort kjent med gjeldende retningslinjer i eget sykehus? SomFTV har jeg spurt overlege kollegaer om de er kjent med gjeldende retnings­ linjer på eget sykehus. Tilbakemelding­ ene tyder på at sykehusene og arbeids- giver godt kan snakke mer med ansatte om hvordan man skal håndtere ulike situasjoner hvor film- og lydopptak kan gjøre seg gjeldende. Det er viktig at ansatte føler seg trygge og er godt rustet til å gå inn på slike dialoger med pasienter og pårørende og også vite når man har mulighet til å legge begrensinger i opp- tak. Jeg har og fått en tilbakemelding fra en overlege hvor pasienten spurte om å få filme en konsultasjon som handlet om kreftoperasjon og videre behand- lingsplan med det formål om å kunne forstå innholdet i samtalen bedre og kunne gå tilbake og bli påminnet det som ble sagt. I en slik setting ser jeg at det er formålstjenlig å kunne legge til rette for opptak. Hva sier forskningen? Andrew J. Meuseen et al publiserte i 2015 artikkelen «Patient-Reported Use of Personalized Video Recordings to Improve Neurosurgical Patient-Provider Communication». I denne studien deltok 2800 pasienter hvor formålet var å beskrive pasient- og lege erfaringen av å bruke videoopptak i konsultasjonen. Forfatterne skriver at metoden er en «Common-sense method» for å for- bedre kommunikasjonen mellom lege og pasient. Pasientene fikk tilgang til