Overlegen nr. 3 - 2021

OVERLEGEN 3-2021 58 G anske mange leger som jobber på sykehus har også oppdrag for andre virksomheter. Privat sektor har ofte tilknyttet seg leger ved å lage av­ taler hvor legen er næringsdrivende (oppdragstaker) og ikke ansatt. Det kan være både fordeler og ulemper ved å være oppdragstaker. Fordelen er særlig at vederlaget gjerne er høyere enn man ville fått som ansatt, og frekvensen på arbeidet kan noen ganger tilpasses annet arbeid. Ulempen er særlig at legen ikke har vern mot oppsigelse, og at sosiale rettigheter som oftest kan være fra­ værende, slik som sykepenger, fødsels- penger og pensjonsrettigheter. Jus og arbeidslivsavdelingen får jevnlig henvendelser om slike saker. Det kan ofte være vanskelig gi klare svar da det må gjøres helt konkrete vurderinger av avtaleforholdet. Det er ikke avgjørende for vurderingen hva partene har kalt avtalen. Partene kan altså ha skrevet avtalen som en avtale om næringsoppdrag, mens en domstol og også skattemyndighetene kan komme til at oppdragstakeren egentlig var arbeidstaker. Hvor går grensen? Tradisjonelt har man vurdert grense- tilfellene etter en sjekkliste på syv punkter, som har sitt opphav i forar­ beider til arbeidsmiljøloven og retts­ praksis. Denne sjekklisten er en form for veiviser og brukes til å vurdere realiteten i avtaleforholdet – altså hvorvidt det er et arbeidstakerforhold: • Arbeidstakeren har plikt til å stille sin personlige arbeidskraft til rådig- het og kan ikke bruke medhjelpere for egen regning • Arbeidstakeren har plikt til å under- ordne seg arbeidsgiverens ledelse og kontroll av arbeidet • Arbeidsgiveren stiller til rådighet arbeidsrom, maskiner, redskap, ar- beidsmaterialer eller andre hjelpe- midler som er nødvendige for arbeidets utførelse • Arbeidsgiveren bærer risikoen for arbeidsresultatet • Arbeidstakeren får vederlag i en eller annen form for lønn • Tilknytningsforholdet mellom partene har en noenlunde stabil karakter, og er oppsigelig med bestemte frister • Det arbeides hovedsakelig for én oppdragsgiver Dette er ikke en uttømmende liste, men er relevante momenter å vurdere når man skal ta stilling til om det fore- ligger et arbeidstakerforhold. Vern mot oppsigelse Som man ser, kan leger som tar opp- drag som næringsdrivende meget vel bli vurdert som arbeidstaker, og der- med ha rettigheter som ansatt. De sakene vi får inn til vurdering, dreier seg ofte om legen har vern mot opp­ sigelse av avtalen. Næringsoppdrag kan avsluttes uten saklig grunn, med mindre dette er regulert i avtalen. Dersom avtaleforholdet er at arbeids- takerforhold, kommer arbeidsmiljø­ loven til anvendelse, og arbeidsgiver må da følge saksbehandlingsregler og formkravene for oppsigelse, og arbeids- taker kan ikke sies opp med mindre det foreligger saklig grunn. I slike saker ønsker gjerne legen å bli ansett som arbeidstaker selv om avtalen «i navnet» er en oppdragsavtale. Rettspraksis Ofte løser slike saker seg, men noen finner veien til rettssalene. To Høyeste- rettsdommer det ofte refereres til, er de såkalte «avlaster»-dommene. Dette dreide seg om saker hvor kommunen hadde engasjert avlastere for familier med særlige omsorgsbehov. Den siste av de de to avlaster-dom- mene jobbet en kvinnelig omsorgsar- beider som var engasjert som avlaster og støttekontakt for en gutt med særlige omsorgsbehov. Arbeidet ble utført fra kvinnens eget hjem. Kvinnen fikk tildelt tidsbegrensede oppdrag i samsvar med tildelingsvedtak til barnet, ofte om lag to år ad gangen. Det dreide seg om 20 timer per måned, og var timelønnet. Avlaster ønsket imidlertid feriepenger , og fremsatte krav om dette. Kommunen bestred kravet, og saken endte etter hvert i retten. Høyesterett bemerket følgende om avtalen: JUS FOR LEGER : Oppdragstaker eller arbeidstaker? Leger som inngår avtaler med helprivate oppdragsgivere må være bevisst på hvilken rettslig status kontrakten har. Det avgjørende er ikke hva kontrakten sier, men realitetene i arbeidet. Av Frode Solberg, sjefadvokat, Jus og arbeidsliv, Dnlf ››