Overlegen nr. 3 - 2021

OVERLEGEN 3-2021 59 «I den fremlagte avtalen om avlast- ning heter det at «Formålet med opp- draget er å avlaste [klienten] sin fami- lie». Oppdragets omfang er angitt som «2 døgn pr. mnd.». Ut over dette inne- holder avtalen ingen bestemmelser om når og hvordan avlastningen skal utføres. Arbeidet er stykkprisbetalt per døgn. Det er opplyst at avlastningen finner sted en helg per måned.» Og videre: «Begge avtalene kaller seg «oppdrags­ avtaler» og sier uttrykkelig at A ikke er ansatt i kommunen og heller ikke har rett til feriepenger eller sykepenger fra kommunen. Videre er det presisert at hun «ikke [er] inkludert i pensjons- eller forsikringsordninger gjennom Ålesund kommune». Fravær som følge av syk- dom eller velferdsgrunner, skal snarest meldes til kommunen slik at alternative støttetiltak kan vurderes. A plikter «å sende inn rapport» to ganger i løpet av avtaletiden. Det er avtalt en gjensidig oppsigelsesfrist på én måned.» Det er her verdt å merke seg at avtalen eksplisitt gir uttrykk for at avlasteren ikke er ansatt og at det er en måned gjensidig oppsigelse. Ikke betydning hva partene kaller avtalen Når det gjelder selve vurderingen innleder Høyesterett: «Ettersom og arbeidsmiljøloven er preseptorisk, kan det ikke tillegges vekt at kontraktene selv omtaler seg som oppdragsavtaler, jf. avlasterdommen avsnitt 37, og uttrykkelig gjør opp­ merksom på at A ikke er ansatt i kommunen. Den rettslige klassifiser­ ingen av de to avtalene styres følgelig av lovgivningen og bakgrunnsretten, og ikke av partenes klassifisering av den inngåtte avtalen.» En eventuell tradisjon for at avlastere og støttekontakter har vært behandlet som oppdragstakere uten rett til ferie- penger, kan etter dette ikke ha betydning for klassifiseringen.» Her slår Høyesterett fast at hva part­ ene selv kaller avtalen ikke har betyd- ning og at praksis på området heller ikke skal tillegges vekt. Skjønnsmessig helhetsvurdering Høyesterett drar også inn det første avlasterdommen, som oppsummerte rettstilstanden slik: «Der det er tvil skal det altså skje en skjønnsmessig helhetsvurdering med utgangspunkt i de opplistede momentene. Det er lovgivers intensjon at de som har behov for vernet i arbeidsmiljøloven, ferieloven mv., blir vernet. Arbeid­ stakerbegrepet skal derfor gis en vid tolkning,…» Når det gjelder vektingen av de syv punktene trekker Høyesterett særlig frem styringsretten: «I lovforarbeidene er det, slik jeg allerede har gjort rede for, i opptakten til sjupunktslisten pekt på at et frem­ tredende trekk ved en arbeidsavtale er arbeidstakerens avhengige stilling i forhold til arbeidsgiveren og sistnevntes styringsrett i arbeidsforholdet. Blant de mange momentene som inngår i JUS FOR LEGER : Foto: ©sebra - stock.adobe.com