Overlegen nr. 3 - 2021

OVERLEGEN 3-2021 63 omdømme, burde de ha korrigert bildet som ble skapt av den tillits­ valgtes innlegg. Flertallet påpeker at selskapet er vant til å være i offentlighetens søkelys og har en betydelig kommunikasjons- og informasjonsstab som raskt og effektivt kunne ha formildet selskapets innvend- inger, før de avslutter denne delen av vurderingen med følgende uttalelse: «Uønskede ytringer skal møtes med saklig informasjon og korrigerende motinnlegg, og ikke med formelle sanksjoner overfor arbeidstakernes representanter.» Forskjellen på fakta- og meningsytringer Flertallet legger også vekt på at innlegget var en meningsytring – og ikke en faktaytring. Dette er et sentralt skille i alle saker som gjelder ytringsfriheten satt opp mot lojalitetsplikten. Generelt skal det mer til for å anse en menings­ ytring som illojal. Under denne drøftelsen påpeker flertallet at innlegget utvilsomt var provoserende og til dels usaklig i sin form, men at dette ikke er tilstrekkelig for å karakterisere den som illojal. Etter flertallets syn kan det også tenkes at ytringens provoserende form har bi- dratt til å begrense eventuelle skade- virkninger, fordi stilen i seg selv svekker troverdigheten. Også av denne grunn framstår ytringen lite egnet til å svekke Equinors omdømme, mener flertallet. Snevrere eller videre rammer? Det framgår av Arbeidsrettens dom at NHO anførte at en tillitsvalgt – grunnet sine plikter overfor kollegaer og be- driften man er ansatt i – vil ha mindre rom for ytringer eksternt enn andre ansatte. Flertallet bemerker her først at vervet som tillitsvalgt medfører rettigheter og plikter og forventninger om at tillits- valgte ytrer seg på en måte som i til- strekkelig grad ivaretar hensynet til virksomheten, og at dette hensynet inngår i avveiningen etter lojalitets- plikten. Når den provoserende formen likevel ikke kan tillegges avgjørende vekt i denne saken, henger det sammen med de overdrevne spissformuleringene og at det på tidspunktet ytringen ble framsatt ikke ble vurdert som urovekk­ ende av arbeidsgiver. Etter flertallets syn har derfor den tillitsvalgte ikke opptrådd i strid med de krav og forventninger som kan stilles til utførelsen av tillitsvervet. At en tillitsvalgt har en spesiell posisjon med hensyn til informasjon og kunnskap om virksomheten, kan ikke tilsi at det skal gjelde en særskilt begrensing for tillitsvalgtes ytringsfrihet. Innlegget omhandlet heller ikke forhold basert på informasjon som han var betrodd i egenskap av å være tillitsvalgt. Et forsøk på oppsummering Dommen i Arbeidsretten har i første rekke betydning for den konkrete saken. Men flertallets votum gir samtidig på en rekke punkter klare føringer for at det må være vide rammer for de tillitsvalgtes ytringer og at det skal svært mye til for å sanksjonere slike ytringer i offentlig- heten. Flertallet tar også avstand fra NHO sin anførsel om at det gjelder særskilte begrensinger for tillitsvalgtes ytringer, selv om de også understreker at de tillitsvalgte må være seg bevisst at de har en rolle som stiller krav til hvordan de ytrer seg. Dette innebærer uansett at det ikke er grunnlag for å si at de tillitsvalgte har snevrere rammer for sine ytringer enn vanlige ansatte. Et unntak her vil naturligvis være taushetsbelagt infor- masjon som de tillitsvalgte har mottatt i egenskap av å være tillitsvalgt. Samtidig er det vanskelig å finne støtte i dommen for at de tillitsvalgte generelt har en utvidet ytringsfrihet sammenlignet med andre ansatte, men omstendighetene i den enkelte sak kan innebære at dette kan være tilfelle. To avsluttende betraktninger Denne saken har hatt som tema hva som er rammene for når en ytring fra tillitsvalgte kan sanksjoneres av ar- beidsgiver. Fordi både leger og deres tillitsvalgte fra tid til annen blir møtt med advarsler eller andre reaksjoner, er dette en viktig grense å vite om for både arbeidstakere og arbeidsgivere. Men temaet gir også grunn til å reflek- tere over hvordan begge sider i ar- beidslivet skal forholde seg til de spørsmål som slike saker reiser. Jeg har i en tidligere artikkel i Over- legen (nr. 2/2016) skrevet at ansattes ytringsfrihet ikke bare er noe som ledere i sykehusene bør tåle, men som bør ønskes velkommen, heies på og legges til rette for. Avvikende og kritiske synspunkter er ikke en trussel, men et viktig virkemiddel for å komme på sporet av enda bedre løsninger; til beste for pasienter, ansatte og arbeidsgivere. Men de tillitsvalgte (og andre ansatte) har her også en utfordring, som kommer fra en annen kant. Det som er lovlig, trenger nødvendigvis ikke å være hensiktsmessig. Slik jeg ser det, bør målet for tillits- valgte som ytrer seg til mediene være at ytringen skal bety noe, slik at både samfunnet og de ulike aktørene innen- for helsevesenet settes i stand til å endre på kritikkverdige forhold og kan ta bedre og klokere beslutninger. Til- litsvalgte gjør derfor alltid lurt i først å stille seg spørsmål om hva de ønsker å oppnå – og hvordan ytringen kan for- midles på en best mulig måte, slik at den virker overfor de den er ment å virke for. Dette handler om generell kommu- nikasjon, og er sånn sett et tema for en annen artikkel. Det får komme en annen gang. • «Tillitsvalgte som ytrer seg gjør alltid lurt i først å stille seg spørsmålet om hva de ønsker å oppnå – og hvordan ytringen kan formidles på en best mulig måte, slik at den virker overfor de den er ment å v rk for.»