Overlegen nr. 3 - 2021

OVERLEGEN 3-2021 66 O mtrent slik ble lungefaget opp­ summert da jeg satt i kantina på sisteåret av medisinstudiet i Bergen i 2004. Men. Sånn er det ikke. Lunge­ legen i 2021 er medisinens svar på Rey Skywalker – bevæpna med et bronkoskop en til og med kan bruke laser gjennom, håndholdt ultralyd­ apparat, et variert utvalg av toraksdren og et bredt arsenal av biologisk aktive medikamenter til behandling av både lungekreft, astma og interstitielle lungesykdommer. Så hvordan har denne forvandlinga skjedd? For vel tjue år siden begynte en å behandle ikke-småcellet lungekreft med cytostatika. Sjøl om studiene viste økt overlevelse, var det en dårlig skjult hemmelighet at inoperabel lungekreft hadde ei ytterst dårlig prognose. Men bedre tumorkarakterisering ga store fremskritt – først for pasienter med epidermal vekstfaktor reseptor (EGFR)- positivt adenokarsinom. Og seinere har en rekke molekylærbiologiske frem- skritt gjort at vi nå tilbyr immunbe- handling retta mot et antall stigende mål med kryptiske forkortelser som ALK, ROS1, PD-L1, KRAS, MEK og BRAF til et stadig økende antall pasi- enter. Denne tilnærminga, kombinert med strømlinjeforma utredning og presis, intensiv strålebehandling, gir flere langtidsoverlevere, også av lunge- kreft i stadium III og IV. Norsk lunge- cancergruppe gjør en fantastisk jobb i å kontinuerlig oppdatere et eget norsk handlingsprogram - https://nlcg.no/ Astmabehandlingen ble revolusjo- nert da inhalerte kortikosteroider ble tilgjengelige på 80- og 90-tallet. Antallet forverringer og innleggelser har sunket jevnt, og pasientene følges i stor grad opp av kolleger i primærhelsetjenesten. Men et lite antall pasienter har alvorlig astma, sykdom hvor pasientene trenger høye doser kortikosteroider i kombina- sjon med og antagonister til muskarin og leukotrienreseptorer, for å hindre daglige symptomer. Hos noen klarer en ikke kontrollere sykdommen med standardbehandling. De siste årene har også denne gruppen pasienter opplevd betydelige framskritt. Såkalte biologiske medikamenter rettet mot T-hjelpercelle type 2 og IgE er tilgjengelige og gir en betydelig bedring når de er gitt på riktig indikasjon. I Bergen tilbyr en også pasienter uten denne muligheten såkalt bronkial termoplastikk hvor man «varmebehandler» det glatte muskel- celle-laget i bronkiene og slik demper hyperreaktivitet. Etterhvert som til­ budet for alvorlig syke astmapasienter er utvidet har behovet oppstått for en egen norsk veileder i behandlingen av disse pasientene. Norsk forening for lungemedisin opprettet en egen arbeidsgruppe, og publiserte en Praktisk veileder for alvorlig astma hos voksne, høsten 2019. Se selv på www.lunge.no/fag Kols er en folkesykdom, som i noen grad heldigvis synes å være på retur. Men selv om alle nordmenn slutta å røyke i dag, vil fortsatt et stort antall utvikle kols, også i fremtida. Dessverre er fremskritta ikke like mange når det gjelder medikamentell vedlikeholdsbe- handling av denne sykdommen. Derfor er fokus i de nye norske retningslinjene for behandling av kols, som nå er ute til høring, først og fremst på riktig diag- nostisering, forebygging (røykeslutt, Legeforeningens fagakse Lungefaget ut av håpløshetens avgrunn? Lungemedisin? Behandle astma, kols og lungekreft? Gi inhalasjonssteroider til astmapasienter, se på at kreftpasientene dør med masse bivirkninger av cellegift, og gjøre ingenting for kolspasientene? Spise lunsj med tilårskomne menn som er mest interessert i fluefiske, slektsforskning og modelljernbaner? «Lungemedisinerne er snille, men er de ikke litt kjedelige?» (sitat Øystein Bjørtuft) Av Rune Nielsen, overlege/1. amanuensis, Lungeavdelingen/Klinisk institutt 2, Haukeland Universitetssjukehus/Universitetet i Bergen, Bergen. Styremedlem Norsk forening for lungemedisin og Marianne Aanerud, overlege/1. amanuensis, Lungeavdelingen/Klinisk institutt 2, Haukeland Universitetssjukehus/Universitetet i Bergen, Bergen. ››