Overlegen nr. 3 - 2021

OVERLEGEN 3-2021 67 vaksinasjon), fysioterapi/trening og rehabilitering https://www.helsedirek- toratet.no/retningslinjer/kols-diagnos- tisering-og-behandling-horingsutkast. Særlig nytt er at diagnosen kols bør baseres på spirometri hvor FEV1/FVC ligger under 5-persentilen for en normal befolkning (lower-limit-of-normal), og at foretrukket referanselikning bør være fra global lung function initiative (GLI). Økninga av kols og lungekreft skyldes dårlig luft. Alt som påvirker luftkvalitet påvirker også lungehelsa vår. Dermed har vi med skepsis sett hvordan e-siga- rettene har fått økt utbredelse både internasjonalt og i Norge. Norske lunge- leger har ønska ei restriktiv linje av frykt for at nye inhalerte produkt skal føre til sykdom blant dagens ungdom. https://tidsskriftet.no/2020/04/­ aktuelt-i-foreningen/norsk-forening- lungemedisin-advarer-mot-e-sigaretter Men gitt at kolsepidemien faktisk avtar, hva skal da hordene av lunge­ leger ta seg til? Dessverre er det ingen horde. Og arbeidsoppgavene står i kø. Den største gruppa pasienter i fremtida kommer kanskje til å være pasienter med søvnrelaterte respiratoriske lidel- ser, og da særlig obstruktiv søvnapné og adipositas hypoventilasjonssyndrom. Behandlinga av disse er ofte non-invasiv, nattlig ventilasjonsstøtte (CPAP og BiPAP). Pasientene blir utredet med respiratorisk polygrafi og blodgass, gjennomgår opplæring i bruk av utstyr, og kontrolleres deretter jevnlig. Tele­ medisinske fremskritt har gjort at bruk av maskinen og sågar innstillinger er tilgjengelig via nettløsninger. Økt over- levelse og vedlikeholdsbehandling av lungekreft øker behovet for oppfølging av pasienter som lever med både redu- sert lungekapasitet og bivirkning av behandlingen. Den pågående pandemien vil også være med på å sysselsette lungeleger. Selv om vi ennå ikke vet omfanget, antar en at pasienter med long-COVID vil kunne ha behov for lungerehabilite- ring og oppfølging av lungelege. Bortenfor lungekreft, kols og astma er fremskritta innen lungemedisin mange: Lungeleger bruker stadig oftere ultralyd for å bedre diagnostisere pasi- enter med tungpust. Pneumotoraks­ behandlinga med dren er utfordret – kanskje kan man enten eksufflere eller behandle konservativt (?). En gjenoppdaget lungefunksjonstest – impulsoscillometri - forventes i økt grad å bidra til diagnostikk særlig av obstruktive lungesykdommer. Ved idiopatisk lungefibrose (IPF) er bio­ logisk behandling blitt vanlig, og det forventes også at denne typen medika- menter vil bli tilgjengelig for andre interstitielle lungesykdommer. NFL hadde sitt opphav i en egen forening for tuberkulose. Faget har siden dette favnet vidt, og spesialiteten gir mulighet til å jobbe med både eksis- tensielle spørsmål ved omsorgen for terminalt syke kreftpasienter, og med høyteknologisk tilpasning av respira- torbehandling. Hvem vet, kanskje lyssabler er neste trinn i standard­ utrustningen for lungeleger? • Legeforeningens fagakse