Overlegen nr. 3 - 2021

OVERLEGEN 3-2021 9 ›› V ed foretaksreformen ble syke- husene omfattet av regnskaps­ loven. Helseforetakene gis en samlet grunnfinansiering som skal dekke drift og avskrivninger. Foretakenes eiende- ler (varige driftsmidler) avskrives med et årlig beløp som er bestemt av reglene for avskrivning av de enkelte objektene. For bygningskropper er avskrivnings­ tiden satt til 60 år, mens for andre eien- deler vil avskrivningstid være vesentlig lavere. I de fleste investeringsprosjekt vil avskrivningskostnadene bestå av eiendeler med ulik avskrivningstid. Etter vekting av delkomponenter vil samlet avskrivningstid i sykehuspro- sjekter typisk være mellom 25 og 30 år. Departementet stiller krav til egen- kapital ved større investeringsprosjekter. For tiden er kravet til egenkapital-andel 30 prosent. Øvrig investeringsbeløp kan ytes som lån etter søknad til Helse- og omsorgsdepartementet. I Statsbud- sjettet behandles lånet som en bevilg- ning. Begrepet er misvisende; det dreier seg om lån som skal betales tilbake med renter, ulikt andre poster i budsjettet som er reelle bevilgninger. I Helse Sør- Øst er det i tillegg etablert en intern låneordning hvor det enkelte helse- foretak kan ta opp lån (til egenkapital) i foretaksgruppens samlede avsatte avskrivninger. I de fleste sykehus er en betydelig andel av driftsmidlene (bygg og utstyr) ferdig avskrevet. Større investeringer i sykehusprosjekt innebærer derfor en økning av kapitalen i foretaket. Økt kapital gir krav om økte avskrivninger. I tillegg vil foretaket belastes med renteutgifter på de opptatte lånene. Foretakets samlede kapitalutgifter utgjøres av avskrivninger og renteut- gifter. Nybygg av sykehus innebærer større utskiftinger av bygninger og øvrige eiendeler. Da vil gjerne kapitalen økes vesentlig – og med det vil også kapitalutgiftene øke mye. Planene som er lagt i Oslo universitetssykehus kan tjene som eksempel; de samlede årlige kapitalutgiftene er i dag om lag 900 millioner. Når nye bygg skal tas i bruk på Aker og Gaustad vil kapitalutgiftene øke til 3,3 milliarder. For ikke å gå med underskudd må sykehuset da finne til- tak for å redusere årlige driftsutgifter med mer enn 2 milliarder. Det tilsvarer nedbemanning på om lag 10 prosent av de ansatte. Større investering i sykehus vil i de fleste tilfelle medføre økte kapitalut- gifter som må dekkes ved innsparinger i driften. Når sykehusene ikke har opparbeidet nødvendig egenkapital kan dette altså dekkes opp ved interne låneordninger i den enkelte helseregion. Både Akershus universitetssykehus, Sykehuset Østfold, Nye Drammen og investeringsprosjektene i Oslo univer- sitetssykehus er igangsatt uten at helseforetakene har opparbeidet til- strekkelig egenkapital. Prosjektene finansieres delvis ved bruk av intern låneordning i Helse Sør-Øst. Øvrige helseforetaks oppsparte midler brukes da til investeringer i disse prosjektene. Denne mekanismen gir økt evne til finansiering i de enkelte prosjektene, men vil også medføre økte innsparings- krav for helseforetaket som opptar lån. I tillegg medfører ordningen en felles risiko. Hvis innsparingskravene i de enkelte prosjektene ikke fullt ut lar seg realisere vil de foretak som har opp- sparte midler kunne rammes – de kan oppleve at de ikke får bruke egne mid- ler til nyinvesteringer. • Finansiering av investeringer i sykehus Regnskapslovens logikk bygger på at investert kapital skal gi avkastning. Avkastningen danner grunnlag for å gjøre avsetninger tilsvarende kapital-slit (avskrivning av eiendelenes verdi). Når eiendelen er uslitt vil det være oppspart kapital til å erstatte eiendelene. Av Christian Grimsgaard, styremedlem Overlegeforeningen, konserntillitsvalgt Helse Sør-Øst Foto: ©smolaw11 - stock.adobe.com SYKEHUSBYGG