Tema: Finansiering av sykehusbygg Rekruttering Rettsaker 3 OKTOBER 2022 ÅRGANG 22
14 Utgiver: Norsk overlegeforening Postboks 1152 Sentrum, 0107 Oslo Telefon 23 10 90 00 / Fax 23 10 91 50 of@legeforeningen.no www.legeforeningen.no / overlegeforeningen Redaktør: Arild Egge E-post: arild.egge@ous-hf.no Redaksjonskomité: Ståle Clementsen, Arne Laudal Refsum og Edith Stenberg Annonser: Media-Aa Marketing Postboks 240, 1401 Ski T: 64 87 67 90/ 900 43 282 arne@aamedia.no Foto: Edith Stenberg, Thomas Barstad Eckhoff, privat, Scanpix, Adobe Stock Forsiden: Edith Stenberg Opplag: 12.200 eks. ISSN 2535-8006 (online) ISSN 1503-2663 (trykt utg.) Grafisk produksjon: Merkur Grafisk AS Postboks 25, Kalbakken, 0901 Oslo Bladet foreligger i nettutgave på foreningens nettside der alle lenker er direkte tilgjengelige Frist for innlegg til neste utgave 01.11.2022 44 32 Forsidebilde: «Dilemma» av Elmgreen & Dragset, Ekebergparken, Oslo Copyright - Gjengivelse av innhold er kun tillatt med skriftlig tillatelse fra forfatter(e) og redaksjon 3 4 6 8 10 14 16 19 20 24 26 24 28 32 34 36 38 42 44 48 50 52 53 54 55 58 59 60 64 66 6 https://overlegen.digital/ Merkur Grafisk er godkjent som svanemerket bedrift. SVANEMERKET NO - 1430 Kjære kolleger Digitalistisk gevinstrealisering Bygge, eller ikke bygge? – Stykkprisbetaling av pasientene finansierer ikke sykehusbygg Gevinstrealisering i byggeprosjekter, et eksempel fra OUS Finansiering av større investeringer i sykehusene Status for sykehusbygging i Norge Sykehusinvesteringer – Hva mener partiene Fra borgfred og økonomisk balanse til kollaps og uforsonlighet Standardiseringen – vår tids opium Nasjonal helse- og samhandlingsplan Overlegeforeningens høringssvar Dom er falt i Flekkefjordsaken – og kanskje ikke helt som folk flest trodde? Kommentar: Leger og rettsaker Stabile tall om pasientskadeerstatning De fleste søksmålene i pasientskadesakene avsluttes før saken kommer til rettssalen Utfordringar ved rekruttering av legar til spesialiteten gynekologi og obstetrikk Patologifaget - hvordan skal vi sikre kreftdiagnostikken i fremtiden? Rekruttering og Medisinsk biokjemi Er poliomyelitt på vei tilbake? Endringsledelse - nyttig og relevant for overleger? En ortopeds motivasjon for studiet «Erfaringsbasert master i helseadministrasjon» «Haukugla» Ny leder i Overlegeforeningen Presentasjon av nytt styremedlem Christel B. Eriksen Tid for taktskifte? Innovasjon på fødestuen Stine Andreasen Møte i personalsak: Ordet fanger Faglandsrådet: Legeforeningen på Arendalsuka - Faget er etterspurt Kreftregisteret registrerer resultat- og kvalitetsdata knyttet til den enkelte lege
OVERLEGEN 3-2022 3 Kjære kolleger «Nå går det rett på dunken – enda verre dag for dag!» Einar Schankes tidløse revyvise fra «Kjære lille Norge» i 1972 tar for seg datidens elendighet – og pussig nok var helsevesenet en av de mange kriserammede områder i samfunnet også den gang: «Det skal brukes smule og smitt, det er aksjer og kommanditt. I våre sykehus finns ikke en ledig brisk – så du må stå på nå – og holde deg frisk»! Teksten er mer enn passende for vårt øyeblikk i historien – også når det gjelder utfordringer i tiden som veibygging og miljøkrise. Underholdende - men trist! I alle regionale helseforetak meldes det nå om katastrofale negative budsjettbalanser – og alle forbereder drastiske innstramninger. Total stopp i innleie av personell, nei til dekning av reiser og kursdeltagelse og avlyste planlagte arrangementer. Dette er EN ting, noe annet er at nesten alle bebudede byggeprosjekter innen- for foretakene får stoppordre – og investeringer i nytt utstyr er en ennå mer fjern drøm enn hva det allerede lenge har vært. Det er panikken som råder – full kraft på nødbremsen, samtidig som produksjonen skal og må økes, og ideen om effektivisering er løsningen på alt. Åsgård i Tromsø som representant for psykiatrien og utvidelse ved Sunnaas som eksempel på Rehabiliteringsmedisin er vedtatt utsatt – to områder som også nå er salderingsposter. Men – Nye Gaustad hvor omkring det må være tillatt å si det hersker megen diskusjon, er skånet og går sin skjeve gang mot realisering. For å få de nødvendige startlisenser i form av byggelån, har OUS levert en Gevinstrealiseringsrapport som omhandler de antatte innsparinger før, under og etter byggeprosjektet. Den bærer preg av at man vet hva «egenandelen» er – og stiller opp regnestykkene basert på de mest optimistiske antagelser for å kunne vise innsparinger i Milliard- klassen. Premissene skal være innsamlet i dialog med de ansatte – i så fall kanskje i noen grad, og av typen Wesensteens tannlege-sketsj: «Volvo Sonett har 6 forgassere – ikke sant?» Som Foretak må sykehusene følge de regnskapsregler som gjelder for næringslivet – og det blir satt på sin spiss når nye bygg skal realiseres. Ideen om budsjettbalanse og endog lønnsomhet har knapt materialisert seg i de 20 årene Foretaksmodellen har eksistert – grunnlaget for en sunn egenøkonomi som kan bære slike monsterprosjekter som kompliserte sykehusnybygg faktisk er, må sies å være naiv. Det har ikke manglet på protester mot modellen så lenge den har eksistert – men den har vært kun kortvarig og ved noen valg et tema i den politiske debatten. Vi har merket oss at Gunnar Bovim og Stig Slørdahl lufter tanker om å endringer i investeringsmodellen for nye sykehusbygg i sine innlegg her – og DET er interessant. De innehar posisjoner som gjør at de kan bli lyttet til, selv om det naturligvis er en kjettersk tanke innfor de styrerom de befinner seg , i departementet og for mange politikere. De går ikke så langt som til å be om mer penger – det er dog en start! Men med de til vanlig svært anstrengte foretaksbudsjetter – og som nå med store underskudd - har vi bare Driften igjen å betjene prosjektkostnadene med. Det MÅ gå utover tilbudet, og det er vanskelig å forstå at ikke dette etter 20 år med denne forretningsmodellen burde være modent for revurdering. At man ved slike økonomiske løft fikk overført ekstraordinære midler over statsbudsjettet, synes å være det rimeligste. Nå er situasjonen helt spesiell, med dyrtid på grunn av energikrise og krig – men sykehusnybygg har vært preget av overskridelser, forsinkelser, knappe arealplaner og vanskeliggjort drift under dette regimet. FOR små, og derfor suboptimalt fungerende bygg har vært regelen de siste 10-årene – dette er påvist i flere rapporter – kom med noen nye tanker! •
OVERLEGEN 3-2022 4 Av Overlegeforeningens leder Ståle Clementsen ›› SPALTEN TIL OF-LEDER For snart 14 år siden, i november 2008, satt jeg i et glassbur på en sengepost i et splitter nytt sykehus mens jeg så sykepleiere som småløp gjennom korridorene bærende på medisiner. I plastposer. Forbi korridorpasientene. Selv satt mine kollegaer og jeg og førte alle de digitale medisinene tilbake på papirkurven. Roboten som skulle effektivisere utdeling av medikamenter til pasientene sviktet. For aldri å starte opp igjen. I årene som har gått har man tatt grep og bygget om sengepostene, slik at medisinrom er på plass. Korridorpasientene derimot, de er der fortsatt. På den tiden var det ikke mange av oss som kjente til ordet gevinstrealisering. Eller digitalisering, for den del. Men vi var godt kjent med fantastiske nyvinninger som skulle gjøre hverdagen bedre og mer effektiv. Og som skulle dekke opp for portører og helsesekretærer som var borte. I årene som fulgte var sykehuset i en så presset økonomisk situasjon at direktøren måtte godkjenne bindersinnkjøp til sekretæren på poliklinikken. Når dette nummeret av Overlegen kommer ut forbereder de fleste sykehusene våre seg på en tøff høst og vinter. Økonomien er blodrød, byggeprosjekt blir utsatt eller stoppet helt, og det er innført reise- og innkjøpsstopp. Mange direktører får det travelt med å godkjenne unntak fra disse strenge økonomiske begrensningene. Rentene på byggelån stiger, strømkostnader og den generelle prisstigningen treffer også sykehusene hardt. Dette skjer i en tid hvor behovet for endring i spesialisthelsetjenesten ikke har vært større siden innføring av helseforetaksmodellen i 2002. Eldrebølgen er over oss samtidig som fastlegeordningen i beste fall vakler, og flere hundre tusen står uten fastlege. Dette har begynt å merkes godt også for våre sykehusleger. Finansieringsmodellen for sykehus er noe vi tar opp i denne utgaven av Overlegen. Det er tydelig at vi skyver problemene foran oss når sykehus bygges for små og som ikke gir gode arbeidsforhold for helsepersonell. Da reduserer man ikke bare de målbare tingene som effektivitet og produktivitet, men også den faglige kvaliteten vi alle er så stolte av. Det går ut over arbeidsmiljøet, sykefraværet øker og det gir store rekrutteringsproblemer, spesielt innen psykisk helsevern. Hovedmålene for gevinstrealisering er digitalisering og økt effektivitet. Digitalisering er et moteord og virker å skulle løse alle utfordringer helsevesenet står ovenfor. Bedre IKTsystemer som gjør jobben lettere for klinisk personell og bedrer pasientsikkerheten ønsker alle velkommen. Men det er lite som tyder på at man bør eller kan ta ut en gevinst av det. Tvert imot. Robotene, data- systemene og maskinene som skulle gi digitalistisk gevinstrealisering ved åpningen av Ahus i 2008 er gode eksempler som burde ha gitt læring for ettertiden. Vårt innspill til ny nasjonal Helse- og Samhandlings- plan kan også leses i dette nummeret. Overlegeforeningen var en av initiativtagerne og pådriveren til at vi fikk den første nasjonale helse- og sykehusplanen. Den neste planen blir viktig hvis haugen med problemer vi har skjøvet foran oss ikke skal vokse så stor at fremdriften stopper opp. Ingen digitalisering eller gevinstrealisering kan løse den floken alene. • Digitalisering løser ikke alle problemene for sykehusene Digitalistisk gevinstrealisering «Den neste planen blir viktig hvis haugen med problemer vi har skjøvet foran oss ikke skal vokse så stor at fremdriften stopper opp»
BLENREP er godkjent av Beslutningsforum Fra 15/9-22 er BLENREP innført til behandling av residiverende/refraktær myelomatose. BLENREP gis som monoterapi og er et antistoff-legemiddel-konjugat (ADC) målrettet mot B-celle modningsantigenet (BCMA) til pasienter som har fått minst fire tidligere behandlinger og er refraktære mot minst en proteosomhemmer, en ImiD og et CD38 antistoff.1 UTVALGT SIKKERHETSINFORMASJON Korneale bivirkninger er rapportert hos 71% av pasientene: keratopati eller mikrocystelignende epiteliale endringer i korneal epitelium med eller uten: endringer i synet, - uklart syn, - symptomer på tørre øyne. De som tidligere har hatt tørre øyne, er mer utsatt for å utvikle endringer i korneaepitel. Oftalmisk undersøkelse (inkludert synsprøve og undersøkelse med spaltelampe) utført av øyespesialist skal utføres før oppstart og de tre påfølgende behandlingssyklusene, og som klinisk indisert under behandling Bruk opplæringsmateriell om korneale bivirkninger for helsepersonell og pasienter (www.felleskatalogen.no) Se preparatomtalen om bivirkningshåndtering og full informasjon før forskrivning av Blenrep. Ved uønskede medisinske hendelser, kontakt GSK på telefon 22 70 20 00 Maksimalpris: 100 mg (hetteglass) 95 882,40 kr. Referanse: 1. Preparatomtale BLENREP, juni 2022. ©2022 GSK or licensor. PM-NO-BLM-JRNA-220001 september 2022 GlaxoSmithKline AS Postboks 180 Vinderen, 0319 Oslo Telefon 22 70 20 00 - gskpro.com/nb-no
OVERLEGEN 3-2022 6 Mine erfaringer kommer fra perioder som dekan ved Det medisinske fakultet NTNU (19992005), direktør ved St. Olavs hospital (2005-9), i Helse Midt-Norge (2009-13), rektor ved NTNU (2013-19) og styreleder ved OUS (2016-). Best kjenner jeg utbyggingen av St Olavs hospital, både universitets- og sykehusdelen, men nå arbeider vi med finansiering av Livsvitenskapsbygget, og nye OUS generelt. Og, ja – systemet for byggfinansiering for helseforetak er annerledes enn for universitet. Og begge finansieringssystemene har iboende incentiver og «spillmekanismer». Noen sunne, noen usunne. Sett fra et overordnet nivå, kan det imidlertid diskuteres hvor store forskjellene er. Og om gresset er grønnere på andre siden. Offentlige utbygginger av universitet og sykehus igangsettes gjerne for å øke kapasiteten, for å tilfredsstille nye forventninger fra ansatte, pasienter og studenter, eller for innføring av ny teknologi. For universitetene er Kunnskapsdepartementet formell byggherre for de store anleggene. Igangsetting av bygg i dette «regimet» er en politisk beslutning. Universitetene kan på egen kjøl sette i gang mindre bygg, men ikke prosjekt av prinsipiell art, eller med store arealendringer. Kunnskapsdepartementet gir typisk oppdraget til Statsbygg som ivaretar bygging og overdrar bygget til institusjonene for ibruktakelse. Statsbygg er ansvarlig underveis, og i uenigheter mellom Statsbygg og mottakende universitet har Statsbygg det endelige ordet. Klassisk står byggkostnader mot driftskostnader og funksjonalitet. Statsbygg har i prinsippet incentiv for kostnadseffektivitet i selve byggingen, men kan oppnå sitt delresultat ved å redusere brukskvalitet. Ved konflikt mellom rammen og gjennomføring (kost og tid), kan redusert funksjonalitet kompensere for et avslappet (høyt) kostnadsnivå, og gjennom dette kan tilsynelatende kostnadsramme og fremdrift overholdes. Systemet forutsetter at Statsbygg har kompetanse, integritet og kraft til hele tiden å overvåke gode prosesser, kostnadsbevissthet, kvalitetsavveininger og dialog med universitetet og deres brukersystemer (studenter, forskere, tilsynsmyndigheter, lokal reguleringsmyndighet, lokal politikk mm) Universitetets «belastning» ved store byggeprosjekt, er altså ikke at byggkostnadene direkte trekkes fra budsjettet, men det blir som regel økte utgifter for å drifte nye arealer. Dersom det er Statsbygg eller andre som skal ha eierskapet og leie arealene ut til institusjonen, reflekteres byggkostnadene i leiekostnadene. Da vil leiesummen inneholde avskrivingsforpliktelsen, og institusjonen vil derfor gjennom dette «indirekte» ønske å holde kostnadene nede. Karikert kan man hevde at universitetene ønsker å bygge rikelig med areal, fordi det er for selve institusjonen relativt sett billig, mens det for helheten (sektoren eller departementet) over tid hentes fra det totale budsjettet. Kunnskapsdepartementet får neppe høyere prioritet i forhold til andre departement ved at det bygges mye. Det blir derfor egentlig (men litt usynlig for den enkelte institusjon) mindre til drift. Denne ulempen fordeles på alle og må ikke bæres alene av den «heldige» institusjonen som får etablert bygget. TEMA: FINANSIERING AV SYKEHUSBYGG Bygge, eller ikke bygge? Jeg er blitt utfordret til å skrive noen tanker om finansieringssystemet for bygg i foretaksmodellen – i forhold til for eksempel universitetene, der systemet er annerledes. Av Gunnar Bovim ››
OVERLEGEN 3-2022 7 For helseforetakene er denne konflikten (eller prioriteringen), tettere på den aktuelle institusjonen og ledelsen der. Det er tydeligere at man prioriterer mellom drift og investeringer – alt hentes åpent og tydelig fra samme pott, og betales av et mindre fellesskap – HFet. Helseforetaksledelsen sitter med hele ansvaret og hele mulighetsrommet. Styret avgjør om man skal bygge, selv om det også forutsetter politisk vedtak for de store prosjektene. Slikt vedtak, og en egenandel på 30% av byggkostnad, er nødvendig for at helseforetaket skal få ta opp lån i Norges Bank (eneste tillatte långiver). Kostnadene, avdrag og renter dekkes over samme budsjett som driften, så konfliktene eller prioriteringene er åpenbare. Bygge flere toalett, eller drive to senger til? Mange argumenterer for at store investeringer bør isoleres fra driften også i helseforetakene. Noen tenker kanskje at de derved kan opprettholde driftsbudsjettet som nå, men «få» byggene slik universitetene tilsynelatende gjør. En annen, og mer sannsynlig konsekvens av en slik endring, er imidlertid at Helse- og omsorgsdepartementet ikke får utvidet sine rammer, og derfor må avkorte driftsbudsjettene i alle helseforetakene for å ta høyde for det investerings- (bygge-) volumet man mener er nødvendig/ riktig. Den suboptimale dynamikken kan da bli at det enkelte foretak ønsker å få bygge større/mer selv (ulempene deles på alle), mens man er tilsvarende kritisk til bygging hos naboen, fordi man da bare får ulempene (kostnadsandelen) og ikke oppsiden ved nye bygg. Kanskje er en slik adskillelse likevel riktig prioritering, for det gjør det mulig å gjennomføre de virkelig store investeringsprosjektene, også der hvor den «lokale» driftsøkonomien er for liten til å forsvare utgiftene helt alene (eks. Østfold). Kanskje er det umulig for et enkelt helseforetak å investere tilstrekkelig mye (bygge stort nok) når det må forsvares over reduksjon i driftsbudsjettet på dette foretaket alene, relativt konsentrert i tid. For tiden utreder et ekspertutvalg (under ledelse av Jon Magnussen) blant annet denne problemstillingen. De leverer innstilling våren 2023. Så – hva mener jeg er beste modellen? Prinsipielt mener jeg at vi er best tjent med at flest mulig som styrer budsjett i offentlig sektor, ser mest mulig helhetlig på de valgene man gjør. «Spillmekanismer» finnes i alle slike systemer, de bør være åpne og transparente. For helsetjenesten fremover blir det en hovedoppgave å tilby helsetjenester med færre ansatte per pasient, demografien tillater oss ikke noe annet. Da bør investeringsbeslutninger hjelpe helsetjenesten i den retningen, ikke motsatt. Forenklinger, logistikk, riktig teknologi, og sammenhengende tjenester må prioriteres. Kanskje er det i et slikt perspektiv lurt å skape noe distanse for å sikre modernisering også i enheter som ikke kan løfte investeringsvolumet på «egen kjøl». Men ingen bør henfalle til å tenke at distanse mellom budsjettene for investering og drift gjør totalsummen større. For slik blir det neppe. Snarere tvert imot. Bare den som bygger får oppsidene, mens alle deler på utgiftene. • TEMA: FINANSIERING AV SYKEHUSBYGG «For helsetjenesten fremover blir det en hovedoppgave å tilby h lsetjenester med færre ansatte per pasient, demografien tillater oss ikke noe annet» Illustrasjonfoto: Aomarch, stock.adobe.com
OVERLEGEN 3-2022 8 Foto: Sturlason Rammefinansiering: Aktivitetsuavhengig basisbevilgning Denne delen av bevilgningen bestemmes av antall innbyggere i regionen, dens alderssammensetning, ulike sosioøkonomiske kriterier og kostnadsdata. Denne delen dekker også kostnadene til psykisk helsevern og rus, samt for eksempel investeringer. Rammefinansiering gir i følge Helsedirektoratets rapport god kostnadskontroll, men er mindre egnet til å stimulere til aktivitetsøkning. ISF: Sykehusene vil gjennom mer effektiv drift kunne oppnå bedre økonomisk resultat ISF ble innført i 1997 som en del av finansieringen av de fylkeskommunale sykehusene for å stimulere til økt aktivitet, og samtidig kostnadseffektiv pasientbehandling. Ordningen ble videreført når staten overtok sykehusene. Overføringene fra staten til sykehusene går til RHF-ene, som så har egne systemer på hvordan de bevilger midler videre til de underliggende foretak eller sykehus. Til slutt vil det – Stykkprisbetaling av pasientene finansierer ikke sykehusbygg Sykehusene finansieres av Staten med en rammefinansiering, og ved ISF, som i 2022 utgjør ca. 43 mrd. kr. Enhetsprisen i somatikken er nesten 48.000 kr., som skal utgjøre ca 50 % av finansieringen. I psykisk helsevern er enhetsprisen ca 3.300 kr., slik at her må basisfinansieringen dekke opp mer enn i somatikken. TEMA: FINANSIERING AV SYKEHUSBYGG 2022 43 mrd. kr ›› Av Arne Laudal Refsum, overlege, medlem av redaksjonskomitéen Illustrasjonfoto: Studio.SS, stock.adobe.com
OVERLEGEN 3-2022 9 enkelte sykehus bevilge penger til den enkelte klinikk eller avdeling. Dog fastslår Helsedirektoratet ikke har vært tiltenkt bruk på et lavere nivå, for eksempel avdelingsnivå Helse Sør-Øst skriver i en utredning fra 2021: Enhetsprisen for et ISF-poeng skal gjenspeile de ordinære gjennomsnittlige driftskostnadene for et gjennomsnittlig sykehusopphold. Det betyr at for eksempel kapitalkostnader ikke er inkludert i beregninger av enhetsprisen. (Uthevet av meg) ISF-andelen har variert fra 35% i 1997 til max 60 % i 2003, deretter 40 % i 2006 og så 50% i 2014. Støreregjeringen har varslet redusert DRG-sats. I tillegg til Rammefinansiering/ basisbevilgning og ISF er de polikliniske takstene og Kvalitetsbasert finansiering deler av finansieringssystemet. Gir økt aktivitet bedre økonomi? Både-og! Når Stortinget hver høst vedtar statsbudsjettet, og med det også bevilgningene til sykehusene, så legges det opp til en viss aktivitetsøkning. Denne økningen er imidlertid utsatt for det såkalte marginalfinansiering av vekstmidler- forutsetningene. Det betyr at økt aktivitet bare finansieres med 80% av kostnaden. Så ja- økt aktivitet gir økt antall DRG-poeng som er «produsert», men disse er ikke like mye verd som andre DRG-poeng. Videre er det slik at når økningen av enhetsprisen på et DRG-poeng skal fastsettes, så utsettes dette for en nedjustering på basis av ABE-reformen, avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Helse Sør-Øst skriver i sin rapport: Det stilles allerede høye krav til effektivisering av tjenestene, og det antas at en lavere ISF-andel vil gjøre behovet for effektivisering enda større gjennom at en større del inntektene blir marginalfinansiert. Finansiering av investeringer I Helsedirektoratets arbeid med sin rapport så har de også hatt møte med RHF-enes økonomidirektører. Her har økonomidirektørene pekt på flere områder som må vurderes for utvidelser av ISF-ordningen. Det ønskes at ISF-kostnadsvektene må inkludere kapital, men at det enda ikke er foretatt slike beregninger. Man ønsker også at kapitalkostnader for Medisinsk-teknisk utstyr skal omfattes av ISF ordningen. Det påpekes videre: En del av investeringene til de regionale helseforetakene vil være samfunnsøkonomiske lønnsomme, men ikke nødvendigvis lønnsomme for RHF-ene. Det ble videre etterspurt ny vurdering av finansieringsmodellen for investeringer, bl.a. lån versus egenfinansiering, og lokalt versus regionalt versus nasjonalt ansvar for fordelingen. I sin oppsummering i rapporten har Helsedirektoratet ikke anbefalt noen endring av dagens ordning når det gjelder investeringer. TEMA: FINANSIERING AV SYKEHUSBYGG Kilder: ISF_uttalelser_2015 – 08.08.15 En gjennomgang av finansieringsordningene i spesialisthelsetjenesten.pdf (helsedirektoratet.no) https://helse-sorost.no/Documents/Styret/Styremøter/2021/0617/066-2021%20Vedlegg%202%20-%20Forholdet%20 mellom%20ISF%20og%20basisbevilgning.pdf Alle lenkene er direkte klikkbare på overlegen.digital KORTNYTT: HVER TREDJE «UNDERLÄKARE» VURDERER Å SLUTTE I SVERIGE En undersøkelse blant Läkarforbundets medlemmer er dyster lesning. Nesten 40% av de som har besvart undersøkelsen vurderer å bytte arbeidsplass, og omtrent like mange vurderer å redusere arbeidstiden, dette pga den store arbeidsbelastningen. 27% vurderer å slutte på arbeidsstedet og heller jobbe som vikarlege, mens 21% tenker på å slutte helt, og blant de underordnede er dette helt oppe i 34%. Størst misnøye er det videre blant allmenlegene, akuttlegene og innen barne- og ungdomspsykiatrien. Les artikkelen i Läkartidningen, og klikk deg videre til Läkarforbundets arbeidsmiljöenkät 2022: https://lakartidningen.se/aktuellt/nyheter/2022/08/ny-undersokning-var-tredje-underlakarefunderar-pa-att-sluta/ Oppsummert: Helseforetakene/sykehusene må fortsatt effektivisere driften for å ha nødvendig egenkapital til å igangsette store investeringer i bygg og for å ha overskudd nok til å håndtere renter og avdrag på lån til byggene. Økt aktivitet gir ikke nødvendigvis bedre økonomi. •
OVERLEGEN 3-2022 10 TEMA: FINANSIERING AV SYKEHUSBYGG ›› Den draumen me ber på Investeringene gir en kraftig økning i renteutgiftene og beløpet som må avsettes til avskrivninger, sykehusets kapitalutgifter. Bærekraften i prosjektene er basert på gevinstrealisering i en størrelsesorden en bare kan drømme om. Fram til innflytting i nye bygg er det stipulert med en reduksjon i årlige driftsutgifter på 1,7 milliarder. Ved innflytting i Livsvitenskapsbygget øker beløpet til 1,9, og ved innflytting i nye bygg på Aker og Gaustad må den samlede gevinsten (les reduserte driftsutgifter) være mer enn 3,4 milliarder kroner. I årlige lavere kostnader. Beløpene er av en størrelsesorden det er vanskelig å ta inn over seg. For å forstå utfordringen kan vi trekke opp noen sammenligninger. I dagens drift tilsvarer 3,4 milliarder om lag 20 prosent av lønnsbudsjettet. Hvis en av fem i sykehuset sies opp uten at produksjonen påvirkes vil vi altså være i mål. En annen måte å anskueliggjøre beløpets størrelse kan gjøres ved å måle dette i reduserte vaktlinjer. OUS har om lag 170 legevaktlinjer. Kostnaden per vaktlinje ligger i størrelsesorden halvannen til tre millioner årlig. Hvis sykehuset etter flytting til Aker og Gaustad klarer å redusere vaktlinjene med tjue prosent utgjør dette om lag 70 millioner i innsparinger. Altså to prosent av beløpet som kreves «gevinstrealisert». Dobbel bokføring gir gevinster i bøtter og spann En skal ha særdeles dårlig greie på drift av sykehus for å tro at dette kan la seg gjøre. Når spørsmålet reises til administrerende direktør i OUS gir han et ganske ullent svar på utfordringen. Han uttrykker at han er «veldig sikker på at det er områder hvor vi kommer til å kunne kutte utgifter på en måte vi ikke overskuer» (NRK Oslo og Viken 5. september). Han mener det vil skje mye innen teknologi og medisin som gjør det mulig å spare mer. Direktøren er ikke alene om å peke på medisinsk og teknisk utvikling som løsninger. Men det er en hake ved å være så samstemte; det er allerede gjort fratrekk for framtidstro i oppgavene OUS har fått seg servert. Den mye omtalte «Sykehusbyggmodellen» for framskrivninger stipulerer med betydelige gevinster grunnet digitalisering og smartere samhandling i helsetjenesten. Spørsmålet blir da om gevinstene ikke er bokført minst to ganger i ulike sammenhenger. La oss se nærmere på regnestykkene. Færre senger for psykisk syke og færre ansatte per seng Sykehusbygg sin framskrivningsmodell stipulerer behovet basert på en framføring av befolkningen. Deretter gjøres det fratrekk for «endringsfaktorer», ulike forhold som noen mener vil gi et redusert behov. Størst effekt tillegges ulike teknologiske framskritt og samhandling i helsetjenesten. I Oslo vil befolkningen øke, i tillegg til at svære opptaksområder skal overføres fra Akershus universitetssykehus tilbake til Oslo. I dag har sykehuset om lag 230 senger for å ivareta 272 000 innbyggere i opptaksområdet. I 2035 vil opptaksområdet ha økt til 435 000 (inklusive Groruddalen) og sengetallet være 300. Antall senger per 100 000 innbyggere faller fra 85 til 70, en reduksjon på i underkant av tjue prosent. Utgangspunktet for direktøren og hans klinikk for psykisk helse og avhengighet er altså at ulike tiltak skal gi en kraftig reduksjon i behovet for sykehusinnleggelser. Det er fra dette utgangspunktet OUS skal starte gevinstrealiseringen sin. Gevinstarbeidet i klinikken Alle klinikker i OUS har fått i oppgave å arbeide med å utarbeide gevinster. Fram til nye bygg skal sykehuset som vi har sett effektivisere driften med 1,7 milliarder (eller 850 vaktlag. Som kjent har sykehuset bare 170). Innsparingskravet omfatter også klinikk for psykisk helse og avhengighet som skal effektivisere med om lag 10% frem til 2030, dvs en innsparing på omkring 150 millioner kroner. I denne situasjonen, hvor tilbudet til psykisk syke er effektivisert betydelig både gjennom reduksjon i antall senger Gevinstrealisering i byggeprosjekter, et eksempel fra OUS Investeringsplanene i OUS er av en skala vi aldri før har sett. Og gevinstplanene likeså. Fram til 2030 planlegger sykehuset å investere 64 milliarder i bygg og utstyr. Seks år senere skal ytterligere 10 milliarder investeres. I tillegg har sykehuset inngått forpliktelser i form av langsiktige leieavtaler med Oslo kommune (legevakt på Aker) og Universitetet i Oslo (Livsvitenskapsbygget). Av foretakstillitsvalgte ved OUS Erik Høiskar, Legeforeningen og Birgit Aanderaa, Norsk psykologforening
OVERLEGEN 3-2022 11 TEMA: FINANSIERING AV SYKEHUSBYGG og reduksjon i antall ansatte er det klinikken starter arbeidet med å fremstille gevinster når de flytter inn i nye bygg. Etter å ha gått gjennom avdeling for avdeling og vridd og vrengt på bemanningsfaktorer og vaktlinjer forestiller så klinikken seg at de kan ta ned driftskostnadene med ytterligere 80 millioner (2031-2037). Dels ved spesifiserte tiltak og dels ved generell effektivisering. Kostnadsreduksjon på 80 mill kommer frem når klinikken kun ser på de positive sidene ved nye bygg og samling på Aker. Det var ikke anledning å se på ulemper for driften som følge av planene. Dette oversendes så til sykehusets ledelse. Gevinster frembrakt av ledelsen Etter at sykehusets øverste ledelse og økonomiavdeling har tygget på klinikkens innspill et halvt års tid er beløpet økt anselig og mer enn doblet; 80 millioner har blitt til 193 millioner i årlige reduserte kostnader. Forklaringen er (igjen) generell effektivisering og digitale framskritt, det meste skal tas ut på sengepostene. Det er dette beløpet som så legges inn i sykehusets samlede gevinstrapport. Prosessene i de øvrige klinikkene følger i hovedsak samme mal. Til sammen legges det frem en rapport på mere enn 1300 sider basert på denne metodikken; • behovet er stipulert vesentlig lavere enn endring i demografi tilsier – grunnet endringsfaktorer som effektivisering • generell kraftig effektivisering i de kommende 8 årene • ytterligere kraftig effektivisering etter innflytting i nye bygg hvorav bare en brøkdel har latt seg konkretisere. Det endelige resultatet når likevel ikke målsetningen. Kravet til (ytterligere) effektivisering ved innflytting i nye bygg er ikke innfridd selv på tegneblokka, det mangler stadig 300 millioner. Foreholdt denne problemstillingen svarer altså direktøren ved OUS med å peke på medisinske framskritt og teknologi. Shit hits fan En trenger ingen glasskule for å gjette utfallet av sykehusets planer og metoder. Og realitetene er allerede i ferd med å manifestere seg. Etter de opprinnelige planene skulle sykehuset allerede i år kunne levere et resultat på 460 millioner kroner. Nå ser resultatet ut til å havne et steds mellom 0 og 100 millioner. Det gir et innsparingskrav neste år på tre prosent. I siste styremøte tok styreleder Gunnar Bovim til orde for å øke ambisjonen til seks prosent. Klinikklederne bivånet det hele i taushet. Resultatet for 2023 er for øvrig allerede tatt ned med 140 millioner kroner. Hva vil skje? Det er ingen realisme i de overordnede gevinstplanene i OUS. Men det er realisme i investeringsplanene. Når sykehuset ikke når sine innsparingsmål vil pengesekken i det regionale helseforetaket raskt brukes opp. Som kjent er dette den samme pengesekken som alle øvrige sykehus i regionen er avhengig av for å ha egenkapital til investeringene de trenger å gjøre. Vi styrer etter alle solemerker inn i en situasjon hvor investeringene i alle sykehusområder i helseregionen rammes. Hvordan dagens og kommende regjeringer skal komme seg ut av denne gordiske knuten er det ikke lett å se, når de fastholder planene om at tidenes største og dårligst funderte fastlandsprosjekt skal oppføres på to alt for trange tomter i Oslo by. • KORTNYTT: FORSKER BEGÅR SELVMORD ETTER MÅNEDER MED TRAKASSERING Lisa-Maria Kellermayr, en østerriksk allmenlege som hadde vært aktiv i den offentlige debatten om coronarisiko, ble utsatt for månedsvis trakassering inkludert dødstrusler, og valgte til slutt å avslutte livet. Stillt overfor et dødlig virus som tok livet av mer enn 200.000 i Storbritannia og mer enn 1 million i USA, ble forskere plutselig offentlige syndebukker. Mer enn 7000 helsearbeidere forlater NHS hver måned, noe som forsterker problemene til den offentlige helsetjenesten. https://www.theguardian.com/commentisfree/2022/aug/12/scientist-taken-own-life-health-workers-covid «En trenger ingen glasskule for å gjette utfallet av sykehusets planer og metoder» Illustrasjonfoto: alicephoto, stock.adobe.com
Det handler om en enklere hverdag DU KAN LESE MER OM ELIQUIS PÅ ELIQUIS.NO Direkte oppstart med 10mg** (tablett) dosert to ganger daglig2 de første 7 dagene, etterfulgt av 5mg to ganger daglig, for behandling av akutt DVT og behandling av LE hos voksne pasienter. Eliquis er den eneste NOAK som har vist sammenlignbar EFFEKT og forekomst av ALVORLIGE BLØDNINGER vs. LMWH*, uten å øke risiko for alvorlige eller ikke-alvorlige GI BLØDNINGER hos pasienter med kreft og VTE vs. LMWH*2-6 REFERANSER: 1. M. Quante , I. Thate-Waschke , M. Schofer. What are the reasons for patient preference? A comparison between oral and subcutaneous administration. Z Orthop Unfall, 2012 Sep;150(4):397-403. doi: 10.1055/s-0031-1298347. Epub 2012 Mar 15.. www.folkehelseinstituttet.no. 2. ELIQUIS preparatomtale (SPC). www.legemiddelverket.no 3. Agnelli G, Becattini C, Meyer G et.al. Apixaban for the Treatment of Venous Thromboembolism Associated with Cancer. NEJM.org. DOI: 10.1056/NEJMoa1915103. March 29, 2020. 4. Pradaxa preparatomtale (SPC), www. legemiddelverket.no 5. Xarelto preparatomtale (SPC), www.legemiddelverket.no 6. Lixiana preparatomtale (SPC), www.legemiddelverket.no. # målt i antall personer som har fått et legemiddel utlevert fra apotek i løpet av 2020. * LMWH = lavmolekylære hepariner. Studien3 sammenlignet apixaban vs dalteparin. ** To tabletter a 5mg morgen (10mg) og to tabletter a 5mg kveld (10mg) de første syv dager, deretter 5 mg morgen og kveld. GI-blødninger=Gastrointestinal blødning, DVT=Dyp venetrombose, VTE=Venøs tromoembolisme, LE=Lungeemboli. NOAK = Non-vitamin K antagonist oral antikoagulant. 1
Pakninger og priser: Eliquis 2.5mg: 20 stk. (blister) kr 284,80, 168 stk. (blister) kr 2118,50. Eliquis 5mg: 28 stk. (blister) kr 384,20, 168 stk. (blister) kr 2118,50. For fullstendig informasjon, se ELIQUIS preparatomtale og SPC tilgjengelig på www.legemiddelverket.no Versjon 1 Refusjon: Refusjon 2B01A F02 og refusjonskoder: Apiksaban – 2.5mg og 5 mg. Refusjonsberettiget bruk: Behandling av dyp venetrombose (DVT) og lungeemboli (LE), og forebygging av tilbakevendende DVT og LE hos voksne pasienter. ICPC: K93 LUNGEEMBOLI ICPC: K94 DYP VENETROMBOSE ICD: I26 LUNGEEMBOLI ICD: I82 ANNEN EMBOLI OG TROMBOSE I VENER Vilkår: Ingen spesifisert Oppdatert mai 2022. PP-ELI-NOR-2074. 432-NO-2200204 AD: 06.2022 Hva gjør behandling av VTE ved kreft spesielt utfordrende? Skann QR-kode for å se webinar med internasjonale eksperter og nasjonalt ekspertpanel. VIKTIG SIKKERHETS- OG FORSKRIVNINGSINFORMASJON Eliquis® (Apiksaban) Utleveringsgruppe: C, Reseptbelagt legemiddel. Indikasjon: Behandling av dyp venetrombose (DVT) og lungeemboli (LE), og forebygging av tilbakevendende DVT og LE hos voksne. Dosering og administrasjonsform: Behandling av DVT og LE Normaldosering: 10 mg tatt oralt 2 × daglig i de første 7 dagene, etterfulgt av 5 mg tatt oralt 2 × daglig. Forebygging av residiverende DVT og LE (VTEt) Normaldosering: 2,5 mg 2 × daglig. Vanligste bivirkninger: Vanlige bivirkninger er økt blødningsforekomst. Pasienten bør følges nøye med tanke på tegn til blødning, som kontusjonsblødning, neseblødning, hematom, hematuri og GI-blødning. Andre vanlige bivirkninger kan være anemi, trombocytopeni og hudutslett. Alvorlige blødninger som hjerneblødning og intraabdominal blødning er definert som sjeldne bivirkninger. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Aktiv, klinisk signifikant blødning. Leversykdom assosiert med koagulopati og klinisk relevant blødningsrisiko. Lesjoner eller tilstand som vurderes som signifikant risikofaktor for alvorlige blødninger. Samtidig behandling med andre antikoagulantia, unntatt under spesifikke forhold rundt bytte av antikoagulantbehandling, når UHF er gitt ved doser som gjør det nødvendig å opprettholde et åpent sentralvenøst eller arterielt kateter. VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON VED BRUK AV ELIQUIS TIL PASIENTER MED VTE: • Ikke anbefalt til pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon • Ikke anbefalt til pasienter med kunstige hjerteklaffer • Kontraindisert ved tilstander som gir økt risiko for alvorlig blødning. Dette kan inkludere gjeldende eller nylig gastrointestinal blødning, tilstedeværelse av ondartede svulster med høy risiko for blødning eller ved samtidig bruk av andre antikoagulantia • Apiksaban er ikke anbefalt som et alternativ til ufraksjonert heparin hos pasienter med lungeemboli som er hemodynamisk ustabile, eller som kan få trombolyse eller pulmonal embolektomi • Før oppstart av apixaban ved behandling av DVT og LE hos pasienter med kreft, skal man gjøre en nøye vurdering av fordeler versus risiko • Noen krefttyper, som hjernetumor, cerebrale metastaser og akutt leukemi ble eksludert fra studien som undersøkte bruk av Eliquis som behandling av DVT og LE til pasienter med aktiv kreft Interaksjoner: Hemmere av CYP3A4 og P-gp: Samtidig bruk av preparater som er sterke hemmere av både CYP3A4 og P-gp, som azolantimykotika (f.eks. ketokonazol, itrakonazol, vorikonazol og posakonazol) og hiv-proteasehemmer (f.eks. ritonavir) anbefales ikke
OVERLEGEN 3-2022 14 TEMA: FINANSIERING AV SYKEHUSBYGG Det gis altså én samlet bevilgning til investeringer og drift. Lån kan ytes av det regionale helseforetaket, eller vanligst, fra staten. Da ved at det regionale helseforetaket søker Helsedepartementet om lån til prosjekter i underliggende helseforetak. Endelig behandling av lånesøknaden skjer ved Stortingets behandling av statsbudsjettene. Staten stiller krav til 30 prosent egenkapital ved låneopptak. Rentesatsen ligger om lag en prosent over laveste markedsrente. Det er lovfestet at helseforetak ikke kan gå konkurs. Med andre ord er staten garantist. Helseforetakene har derfor ikke anledning til å oppta lån av andre enn staten. Helseforetakene kan imidlertid inngå langvarige leieavtaler og andre former for leasing-ordninger når de ikke klarer å finansiere investeringer ved lån. Denne type ordninger har etter hvert fått en betydelig utbredelse i endel helseforetak. I OUS er både det nye legevakts-bygget på Aker og Livsvitenskapsbygget finansiert ved leieavtale med tredje- part. Helseforetakene kan også ta opp lån fra det regionale helseforetaket, også til egenkapitalen i prosjektene. I Helse sør-øst er det denne mekanismen som skal brukes for å finansiere deler av egenkapitalen i OUS-prosjektene. Her blir altså andre sykehus sine oppsparte midler lånt vekk. Renter, avskrivninger og kapitalkostnader Eiendelene til et helseforetak gis en gitt verdi i regnskapet; bokført verdi. De samlede bokførte verdiene er helseforetakets kapital. Fordi verdiene av eiendelene som hovedregel blir lavere med tiden, avskrives en del av den bokførte verdien årlig. Logikken her er at kapitalen ikke skal tapes, og at det derfor må settes penger til side for å dekke opp for kapitalslit. Enkelte eiendeler – som medisinsk teknisk utstyr – har kort avskrivningstid, 10 år. Andre eiendeler, som råbygg, har en avskrivningstid på 60 år. Avskrivningstiden for alle eiendelene i et nytt sykehus er (vektet) er om lag 30 år. Tomter avskrives ikke. Hvis et helseforetak investerer, og på den måte øker kapitalen, medfører dette altså økte avskrivningskostnader. Gitt at et sykehus investerer en milliard i medisinsk-teknisk utstyr, får helseforetaket 100 millioner årlig i avskrivningskostnader; 1 milliard i utstyr med 10 års avskrivningsperiode gir 100 millioner i årlige avskrivninger. Helseforetaket må i tillegg betale renter til långiver (som altså enten er det regionale helseforetaket eller staten). Avskrivningskostnader og renteutgifter utgjør til sammen sykehusets kapitalkostnader. Hvor høye kapitalutgifter de ulike sykehusene har varierer. Eldre bygningsmasse kan være fullstendig avskrevet. Den bokførte verdien er da null, og avskrivningskostnadene er null. Sykehus som bytter ut all gammel bygningsmasse og utstyr til nytt i et jafs, som Østfold og Ahus, opplever en kraftig økning i kapitalutgiftene. I praksis betyr dette mindre penger til drift og ansatte. Ligger det store nok gevinster i nye bygg til å dekke høyere kapitalkostnader? I enkelte deler av sykehusenes virksomhet, som varetransport eller laboratorietjenester, er det vel mulig å få til betydelig rasjonalisering ved investeringer. Men i hoveddelen av virksomheten er det nok ikke all-verdens å spare. En sammenligning med næringsvirksomhet kan belyse problemstillingen. Gevinstene er ikke store nok til å dekke økte kapitalutgifter Gitt at et nedslitt og utdatert hotell oppgraderes til ny-standard er det åpenbare gevinster. Lavere oppvarmingskostnader, lavere utgifter i resepsjonen med nye datasystemer eller automatisk inn- og utsjekk, lavere utgifter til renhold osv. Alt dette kan overføres til et sykehusprosjekt. Men i motsetning til hotellet, kan ikke sykehuset øke døgnprisen per overnatting. Tvert imot vil et nytt sykehus gjerne være bygget med enkelt-rom, som erfaringsmessig krever mer personell. I tillegg til flere pleiere er det flere rom som skal vaskes, og flere bad. SykeFinansiering av større investeringer i sykehusene Ved innføring av foretaksreformen ble sykehusene underlagt regnskapslovens bestemmelser. I motsetning fra store deler av øvrig offentlig sektor – hvor investeringene finansieres ved direkte bevilgninger (unntatt kommunene) – finansieres investeringer i sykehusene ved bruk av oppspart egenkapital og lån. ›› Av Christian Grimsgaard, styremedlem Of og KTV Helse Sør-Øst
OVERLEGEN 3-2022 15 TEMA: FINANSIERING AV SYKEHUSBYGG huset får ikke, som hotellet, betalt for standard-hevingen som kan ligge i et nytt bygg. Økningen i kapitalkostnader følges ikke av økte inntekter, og regnestykket går i minus. Følgen blir da at økonomien blir presset på alle bauger og kanter. Prosjektene utformes så knappe som tenkelig mulig, gjerne formulert som «arealeffektive sykehus». I realiteten er prosjektene presset ned i areal for å unngå høye investeringer og påfølgende økte kapitalkostnader. Når byggene endelig står ferdige er de så trange at driften svekkes; ansatte og pasienter blir stående i uvirksomme køer. For mange prosjekter ender vi i vonde sirkler med trange bygg og dårlig drift. Den eneste veien ut av et slikt uføre er å redusere på tilbudet; ved kortere liggetid eller ved overgang til digitale konsultasjoner (som er langt billigere for sykehuset enn reelle konsultasjoner). En annen modell for investeringer? Regnskapsloven er åpenbart ikke innrettet for store deler av offentlig sektor, og særlig ikke sykehusene. Sykehusene er ikke klassiske bedrifter i regnskapslovens forstand. Sykehusene skal ikke tjene penger i et marked, men distribuere helsetjenester i en bevilgningsøkonomi. Det er ikke store (nok) driftsgevinster i nye bygg. Likevel har lovens bestemmelser virket i mer enn 20 år. Sykehusene blir tvunget til å tilpasse seg de rådende vilkårene. At dette ikke har skapt enda større problemer enn det har gjort skyldes flere forhold. Det har vært en rekke bufre i systemet som nå nok langt på vei er uttømt. Sykehusene har også i noen grad klart å effektivisere driften. Til dels ved å svekke tilbudet og øvrige oppgaver som fagutvikling. I 2008 ble også verdifastsettelsen av sykehusene øket, med tilhørende økt bevilgning til kapitalutgiftene. Men etter dette har det i realiteten ikke blitt tilført midler til det økte kapitalbehovet sykehusene har, med flere innbyggere og oppgaver. Nå står norsk spesialisthelsetjeneste i en situasjon hvor alle større nybygg havner i grøfta. Det siste store relativt vellykkede prosjektet var nye St Olav. Men der ble halvparten av investeringen gitt som bevilgning. Ahus er for lite og sliter økonomisk. Sykehuset Østfold er for lite og har et akutt behov for ny- investeringer. Men Østfold er tungt belånt både fra staten og regionen. De vil ikke komme i investeringsposisjon før etter 2040 en gang. I Stavanger blir andre etappe i nybygget utsatt på ubestemt tid. For små og samtidig for dyre investeringer er nå normalen. Og det er i dette terrenget Helse SørØst opererer i når de planlegger med å investere mer enn 100 milliarder fram til 2030. Det tror jeg at alle med innsikt i systemet forstår at ikke vil la seg gjøre innenfor dagens modell. • Illustrasjon: Norconsult / Innlandet sykehus
OVERLEGEN 3-2022 16 Helse Nord Helse Nord ligger an til en budsjettsprekk på en halv milliard kroner hittil i år. Styret i Helse Nord RHF har derfor vedtatt å ikke iverksette nye større investeringer og å utsette lånesøknader til nye byggeprosjekter. De melder at Helse Nord står i en svært alvorlig økonomisk situasjon og at det gjelder alle sykehusforetakene. Investeringene som ikke blir iverksatt er de som er oppgitt i Helse Nords økonomiske langtidsplan. De investeringene som pågår nå, for eksempel Finnmarkssykehuset Nye Hammerfest sykehus og Nye UNN Narvik, skal ferdig- stilles. Vedtaket om å stoppe nye større investeringer omhandler primært de nye prosjektene som ligger nærmest i tid, som er Nye Helgelandssykehuset og UNN Åsgård. Hvilken konsekvens dette får for øvrige investeringer vil styret i Helse Nord behandle i styremøtet i oktober når de behandler budsjettrammene for 2023. Det er to lånesøknader som Helse Nord hadde planlagt å sende til Helse- og omsorgsdepartementet i desember 2022: lån til byggeprosjekt i Nye Helge- landssykehuset og UNN Åsgård. Det er vedtatt å utsette innsendingen av dem, men arbeidet i prosjektene skal fortsette. De er ifølge Helse Nord ikke stoppet, men lagt på is inntil videre. Lånesøknadene blir tidligst sendt i desember 2023 (det er én frist i året for å sende lånesøknader). TEMA: FINANSIERING AV SYKEHUSBYGG Status for sykehusbygging i Norge Etterdønninger av pandemien, krigen i Ukraina, høye energipriser, inflasjon og økte priser på byggematerialer preger samfunnet som helhet og dermed også sykehusbygging i Norge. Det forventes at regjeringens forslag til statsbudsjett som legges frem 6. oktober vil være stramt og at det ikke bevilges penger til nye sykehusbygg. Overlegen har derfor kontaktet de regionale helseforetakene for å høre om status på planlagte og pågående byggeprosjekter. Vi har også hørt med tillitsvalgte i foretakene. Av Tor Martin Nilsen, kommunikasjonsrådgiver i Overlegeforeningen og Arne Laudal Refsum, overlege, medlem av redaksjonskomitéen ›› Illustrasjon: UNN / Nye Åsgård
OVERLEGEN 3-2022 17 TEMA: FINANSIERING AV SYKEHUSBYGG Helse Midt-Norge Helse Midt-Norge opplyser til Overlegen at ingen store byggeprosjekter er så langt stoppet som følge av prisstigningen på byggeprosjekter. Nytt sykehus på Hjelset (SNR) for Nordmøre og Romsdal er under bygging, og det er akseptert en del kostnader for å sikre prosjektet mot mangel på byggevarer. Situasjonen følges nøye, men anses å være under kontroll. Prosjekter ved Ålesund sjukehus (fasader, ny elforsyning og byggnær IKT) er i sluttfasen og vil bli fullført. De er blitt berørte av kostnadsveksten men ikke i vesentlig grad. For AIO-prosjektet i Ålesund (Akutt, operasjon og intensiv) pågår prosjekteringen som forutsatt, men det gjenstår avklaringer før utbyggingen starter. Dette innebærer avklaring på lånefinansiering (søkt HOD høsten 2021, forventes vurdert i Statsbudsjett høsten 2022). Kostnadsanslaget i forprosjektet (kommer i februar/mars 2023 og vil være basert på prosjektert løsning og dagens kostnadsnivå i byggebransjen). Senter for psykisk helse ved St. Olav hospital er i konseptfase og har ikke kommet med ferdig kostnadsanslag enda. Det er stram fremdrift for å nå fristen for å søke låneramme i desember. Ikke avklart om kostnadsvekst gir ut- fordringer for likviditet og fremtidig bæreevne. Dette må avklares før konseptfasen kan ferdigstilles. Ellers er det en rekke mindre prosjekt som er berørt av kostnadsveksten, men ingen som Helse Midt-Norge er kjent med at er stoppet så langt. Foretakenes evne til å planlegge/gjennomføre nye (små) prosjekter vil imidlertid bli redusert som følge av prisveksten. Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst oppgir på sine nettsider at som følge av stor prisøkning og betydelig usikkerhet i byggemarkedet, er det nødvendig med en gjennomgang av de planlagte byggeprosjektene. Noen av de planlagte byggeprosjektene kan derfor bli utsatt. – Helse Sør-Øst har mange store byggeprosjekter, og det er klart at økte kostnader gir oss utfordringer. Vi har ikke stoppet noen byggeprosjekter, men noen av de planlagte byggeprosjektene kan bli forskjøvet i tid, sier Hanne Gaaserød, direktør innsatsteam bygg i Helse Sør-Øst til Overlegen. Fram til 2030 planlegger Helse Sør-Øst byggeprosjekter for om lag 77 milliarder kroner i regionen. Prosjektene Livsvitenskapsbygget og Storbylegevakten i Oslo kommer i tillegg siden Helse Sør-Øst blir leietager og ikke byggherre i disse byggene. Helse Sør-Øst har fått foretatt nye beregninger i forbindelse med økonomisk langtidsplan 2023-2026 og disse viser at de prioriterte prosjektene har en antatt kostnadsvekst gjennom 2021 og 2022 på om lag 4,6 milliarder kroner ut over kompensert lønns- og prisvekst. Derfor har Helse Sør-Øst RHF revurdert oppstartstidspunkt og framdrift på alle de regionale byggeprosjektene. – De prioriterte byggene er helt nødvendige, og de skal gjennomføres, sier Svein Gjedrem, styreleder i Helse Sør-Øst RHF. Helse Sør-Øst skriver at behandlingen av økonomisk langtidsplan betyr at enkelte prosjekter kan bli utsatt, men konkret beslutning tas i forbindelse med behandlingen av hvert enkelt prosjekt. Situasjonen er som følger: • Videreutvikling av Sykehuset Innlandet HF: Som følge av framdriften i konseptfasen blir det trolig ett år senere innsendelse av lånesøknad for forprosjektet. • Akuttbygg Kristiansand ved Sykehuset Sørlandet HF: Som følge av framdriften i konseptfasen blir det trolig ett år senere innsendelse av lånesøknad for forprosjektet. • Sunnaas sykehus HF: Det vurderes å forskyve oppstart av byggetrinn 3 til 2028. • Sykehuset Østfold Kalnes: Stråle- og somatikkbygget tilpasses til en trinnvis utbygging med to år forlenget byggeperiode der strålekapasitet blir trinn 2. Fremdriften for somatikkbygget med økt sengekapasitet opprettholdes. • Sykehuset Sørlandet HF: Det vurderes å forskyve oppstart for nytt kvinne/barn-senter i Kristiansand og verdibevarende vedlikehold til etter 2030. • Oslo universitetssykehus HF: Trinnvis utbygging skal utredes for regionalt prioriterte byggeprosjekter. Det gjelder også for Nye Aker og Nye Rikshospitalet, etappe 1. • Helse Sør-Øst: Det vil vurderes fremdrift i desentralisering av stråletilbudet, der hvor planene foreløpig ikke er ferdig utredet på konsept Illustrasjon: Nordic Office of Architecture/AART/COW / Nye SUS
overlegen.digitalRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy