OVERLEGEN 3-2022 10 TEMA: FINANSIERING AV SYKEHUSBYGG ›› Den draumen me ber på Investeringene gir en kraftig økning i renteutgiftene og beløpet som må avsettes til avskrivninger, sykehusets kapitalutgifter. Bærekraften i prosjektene er basert på gevinstrealisering i en størrelsesorden en bare kan drømme om. Fram til innflytting i nye bygg er det stipulert med en reduksjon i årlige driftsutgifter på 1,7 milliarder. Ved innflytting i Livsvitenskapsbygget øker beløpet til 1,9, og ved innflytting i nye bygg på Aker og Gaustad må den samlede gevinsten (les reduserte driftsutgifter) være mer enn 3,4 milliarder kroner. I årlige lavere kostnader. Beløpene er av en størrelsesorden det er vanskelig å ta inn over seg. For å forstå utfordringen kan vi trekke opp noen sammenligninger. I dagens drift tilsvarer 3,4 milliarder om lag 20 prosent av lønnsbudsjettet. Hvis en av fem i sykehuset sies opp uten at produksjonen påvirkes vil vi altså være i mål. En annen måte å anskueliggjøre beløpets størrelse kan gjøres ved å måle dette i reduserte vaktlinjer. OUS har om lag 170 legevaktlinjer. Kostnaden per vaktlinje ligger i størrelsesorden halvannen til tre millioner årlig. Hvis sykehuset etter flytting til Aker og Gaustad klarer å redusere vaktlinjene med tjue prosent utgjør dette om lag 70 millioner i innsparinger. Altså to prosent av beløpet som kreves «gevinstrealisert». Dobbel bokføring gir gevinster i bøtter og spann En skal ha særdeles dårlig greie på drift av sykehus for å tro at dette kan la seg gjøre. Når spørsmålet reises til administrerende direktør i OUS gir han et ganske ullent svar på utfordringen. Han uttrykker at han er «veldig sikker på at det er områder hvor vi kommer til å kunne kutte utgifter på en måte vi ikke overskuer» (NRK Oslo og Viken 5. september). Han mener det vil skje mye innen teknologi og medisin som gjør det mulig å spare mer. Direktøren er ikke alene om å peke på medisinsk og teknisk utvikling som løsninger. Men det er en hake ved å være så samstemte; det er allerede gjort fratrekk for framtidstro i oppgavene OUS har fått seg servert. Den mye omtalte «Sykehusbyggmodellen» for framskrivninger stipulerer med betydelige gevinster grunnet digitalisering og smartere samhandling i helsetjenesten. Spørsmålet blir da om gevinstene ikke er bokført minst to ganger i ulike sammenhenger. La oss se nærmere på regnestykkene. Færre senger for psykisk syke og færre ansatte per seng Sykehusbygg sin framskrivningsmodell stipulerer behovet basert på en framføring av befolkningen. Deretter gjøres det fratrekk for «endringsfaktorer», ulike forhold som noen mener vil gi et redusert behov. Størst effekt tillegges ulike teknologiske framskritt og samhandling i helsetjenesten. I Oslo vil befolkningen øke, i tillegg til at svære opptaksområder skal overføres fra Akershus universitetssykehus tilbake til Oslo. I dag har sykehuset om lag 230 senger for å ivareta 272 000 innbyggere i opptaksområdet. I 2035 vil opptaksområdet ha økt til 435 000 (inklusive Groruddalen) og sengetallet være 300. Antall senger per 100 000 innbyggere faller fra 85 til 70, en reduksjon på i underkant av tjue prosent. Utgangspunktet for direktøren og hans klinikk for psykisk helse og avhengighet er altså at ulike tiltak skal gi en kraftig reduksjon i behovet for sykehusinnleggelser. Det er fra dette utgangspunktet OUS skal starte gevinstrealiseringen sin. Gevinstarbeidet i klinikken Alle klinikker i OUS har fått i oppgave å arbeide med å utarbeide gevinster. Fram til nye bygg skal sykehuset som vi har sett effektivisere driften med 1,7 milliarder (eller 850 vaktlag. Som kjent har sykehuset bare 170). Innsparingskravet omfatter også klinikk for psykisk helse og avhengighet som skal effektivisere med om lag 10% frem til 2030, dvs en innsparing på omkring 150 millioner kroner. I denne situasjonen, hvor tilbudet til psykisk syke er effektivisert betydelig både gjennom reduksjon i antall senger Gevinstrealisering i byggeprosjekter, et eksempel fra OUS Investeringsplanene i OUS er av en skala vi aldri før har sett. Og gevinstplanene likeså. Fram til 2030 planlegger sykehuset å investere 64 milliarder i bygg og utstyr. Seks år senere skal ytterligere 10 milliarder investeres. I tillegg har sykehuset inngått forpliktelser i form av langsiktige leieavtaler med Oslo kommune (legevakt på Aker) og Universitetet i Oslo (Livsvitenskapsbygget). Av foretakstillitsvalgte ved OUS Erik Høiskar, Legeforeningen og Birgit Aanderaa, Norsk psykologforening
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy