OVERLEGEN 3-2022 11 TEMA: FINANSIERING AV SYKEHUSBYGG og reduksjon i antall ansatte er det klinikken starter arbeidet med å fremstille gevinster når de flytter inn i nye bygg. Etter å ha gått gjennom avdeling for avdeling og vridd og vrengt på bemanningsfaktorer og vaktlinjer forestiller så klinikken seg at de kan ta ned driftskostnadene med ytterligere 80 millioner (2031-2037). Dels ved spesifiserte tiltak og dels ved generell effektivisering. Kostnadsreduksjon på 80 mill kommer frem når klinikken kun ser på de positive sidene ved nye bygg og samling på Aker. Det var ikke anledning å se på ulemper for driften som følge av planene. Dette oversendes så til sykehusets ledelse. Gevinster frembrakt av ledelsen Etter at sykehusets øverste ledelse og økonomiavdeling har tygget på klinikkens innspill et halvt års tid er beløpet økt anselig og mer enn doblet; 80 millioner har blitt til 193 millioner i årlige reduserte kostnader. Forklaringen er (igjen) generell effektivisering og digitale framskritt, det meste skal tas ut på sengepostene. Det er dette beløpet som så legges inn i sykehusets samlede gevinstrapport. Prosessene i de øvrige klinikkene følger i hovedsak samme mal. Til sammen legges det frem en rapport på mere enn 1300 sider basert på denne metodikken; • behovet er stipulert vesentlig lavere enn endring i demografi tilsier – grunnet endringsfaktorer som effektivisering • generell kraftig effektivisering i de kommende 8 årene • ytterligere kraftig effektivisering etter innflytting i nye bygg hvorav bare en brøkdel har latt seg konkretisere. Det endelige resultatet når likevel ikke målsetningen. Kravet til (ytterligere) effektivisering ved innflytting i nye bygg er ikke innfridd selv på tegneblokka, det mangler stadig 300 millioner. Foreholdt denne problemstillingen svarer altså direktøren ved OUS med å peke på medisinske framskritt og teknologi. Shit hits fan En trenger ingen glasskule for å gjette utfallet av sykehusets planer og metoder. Og realitetene er allerede i ferd med å manifestere seg. Etter de opprinnelige planene skulle sykehuset allerede i år kunne levere et resultat på 460 millioner kroner. Nå ser resultatet ut til å havne et steds mellom 0 og 100 millioner. Det gir et innsparingskrav neste år på tre prosent. I siste styremøte tok styreleder Gunnar Bovim til orde for å øke ambisjonen til seks prosent. Klinikklederne bivånet det hele i taushet. Resultatet for 2023 er for øvrig allerede tatt ned med 140 millioner kroner. Hva vil skje? Det er ingen realisme i de overordnede gevinstplanene i OUS. Men det er realisme i investeringsplanene. Når sykehuset ikke når sine innsparingsmål vil pengesekken i det regionale helseforetaket raskt brukes opp. Som kjent er dette den samme pengesekken som alle øvrige sykehus i regionen er avhengig av for å ha egenkapital til investeringene de trenger å gjøre. Vi styrer etter alle solemerker inn i en situasjon hvor investeringene i alle sykehusområder i helseregionen rammes. Hvordan dagens og kommende regjeringer skal komme seg ut av denne gordiske knuten er det ikke lett å se, når de fastholder planene om at tidenes største og dårligst funderte fastlandsprosjekt skal oppføres på to alt for trange tomter i Oslo by. • KORTNYTT: FORSKER BEGÅR SELVMORD ETTER MÅNEDER MED TRAKASSERING Lisa-Maria Kellermayr, en østerriksk allmenlege som hadde vært aktiv i den offentlige debatten om coronarisiko, ble utsatt for månedsvis trakassering inkludert dødstrusler, og valgte til slutt å avslutte livet. Stillt overfor et dødlig virus som tok livet av mer enn 200.000 i Storbritannia og mer enn 1 million i USA, ble forskere plutselig offentlige syndebukker. Mer enn 7000 helsearbeidere forlater NHS hver måned, noe som forsterker problemene til den offentlige helsetjenesten. https://www.theguardian.com/commentisfree/2022/aug/12/scientist-taken-own-life-health-workers-covid «En trenger ingen glasskule for å gjette utfallet av sykehusets planer og metoder» Illustrasjonfoto: alicephoto, stock.adobe.com
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy