OVERLEGEN 3-2022 14 TEMA: FINANSIERING AV SYKEHUSBYGG Det gis altså én samlet bevilgning til investeringer og drift. Lån kan ytes av det regionale helseforetaket, eller vanligst, fra staten. Da ved at det regionale helseforetaket søker Helsedepartementet om lån til prosjekter i underliggende helseforetak. Endelig behandling av lånesøknaden skjer ved Stortingets behandling av statsbudsjettene. Staten stiller krav til 30 prosent egenkapital ved låneopptak. Rentesatsen ligger om lag en prosent over laveste markedsrente. Det er lovfestet at helseforetak ikke kan gå konkurs. Med andre ord er staten garantist. Helseforetakene har derfor ikke anledning til å oppta lån av andre enn staten. Helseforetakene kan imidlertid inngå langvarige leieavtaler og andre former for leasing-ordninger når de ikke klarer å finansiere investeringer ved lån. Denne type ordninger har etter hvert fått en betydelig utbredelse i endel helseforetak. I OUS er både det nye legevakts-bygget på Aker og Livsvitenskapsbygget finansiert ved leieavtale med tredje- part. Helseforetakene kan også ta opp lån fra det regionale helseforetaket, også til egenkapitalen i prosjektene. I Helse sør-øst er det denne mekanismen som skal brukes for å finansiere deler av egenkapitalen i OUS-prosjektene. Her blir altså andre sykehus sine oppsparte midler lånt vekk. Renter, avskrivninger og kapitalkostnader Eiendelene til et helseforetak gis en gitt verdi i regnskapet; bokført verdi. De samlede bokførte verdiene er helseforetakets kapital. Fordi verdiene av eiendelene som hovedregel blir lavere med tiden, avskrives en del av den bokførte verdien årlig. Logikken her er at kapitalen ikke skal tapes, og at det derfor må settes penger til side for å dekke opp for kapitalslit. Enkelte eiendeler – som medisinsk teknisk utstyr – har kort avskrivningstid, 10 år. Andre eiendeler, som råbygg, har en avskrivningstid på 60 år. Avskrivningstiden for alle eiendelene i et nytt sykehus er (vektet) er om lag 30 år. Tomter avskrives ikke. Hvis et helseforetak investerer, og på den måte øker kapitalen, medfører dette altså økte avskrivningskostnader. Gitt at et sykehus investerer en milliard i medisinsk-teknisk utstyr, får helseforetaket 100 millioner årlig i avskrivningskostnader; 1 milliard i utstyr med 10 års avskrivningsperiode gir 100 millioner i årlige avskrivninger. Helseforetaket må i tillegg betale renter til långiver (som altså enten er det regionale helseforetaket eller staten). Avskrivningskostnader og renteutgifter utgjør til sammen sykehusets kapitalkostnader. Hvor høye kapitalutgifter de ulike sykehusene har varierer. Eldre bygningsmasse kan være fullstendig avskrevet. Den bokførte verdien er da null, og avskrivningskostnadene er null. Sykehus som bytter ut all gammel bygningsmasse og utstyr til nytt i et jafs, som Østfold og Ahus, opplever en kraftig økning i kapitalutgiftene. I praksis betyr dette mindre penger til drift og ansatte. Ligger det store nok gevinster i nye bygg til å dekke høyere kapitalkostnader? I enkelte deler av sykehusenes virksomhet, som varetransport eller laboratorietjenester, er det vel mulig å få til betydelig rasjonalisering ved investeringer. Men i hoveddelen av virksomheten er det nok ikke all-verdens å spare. En sammenligning med næringsvirksomhet kan belyse problemstillingen. Gevinstene er ikke store nok til å dekke økte kapitalutgifter Gitt at et nedslitt og utdatert hotell oppgraderes til ny-standard er det åpenbare gevinster. Lavere oppvarmingskostnader, lavere utgifter i resepsjonen med nye datasystemer eller automatisk inn- og utsjekk, lavere utgifter til renhold osv. Alt dette kan overføres til et sykehusprosjekt. Men i motsetning til hotellet, kan ikke sykehuset øke døgnprisen per overnatting. Tvert imot vil et nytt sykehus gjerne være bygget med enkelt-rom, som erfaringsmessig krever mer personell. I tillegg til flere pleiere er det flere rom som skal vaskes, og flere bad. SykeFinansiering av større investeringer i sykehusene Ved innføring av foretaksreformen ble sykehusene underlagt regnskapslovens bestemmelser. I motsetning fra store deler av øvrig offentlig sektor – hvor investeringene finansieres ved direkte bevilgninger (unntatt kommunene) – finansieres investeringer i sykehusene ved bruk av oppspart egenkapital og lån. ›› Av Christian Grimsgaard, styremedlem Of og KTV Helse Sør-Øst
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy