OVERLEGEN 3-2022 15 TEMA: FINANSIERING AV SYKEHUSBYGG huset får ikke, som hotellet, betalt for standard-hevingen som kan ligge i et nytt bygg. Økningen i kapitalkostnader følges ikke av økte inntekter, og regnestykket går i minus. Følgen blir da at økonomien blir presset på alle bauger og kanter. Prosjektene utformes så knappe som tenkelig mulig, gjerne formulert som «arealeffektive sykehus». I realiteten er prosjektene presset ned i areal for å unngå høye investeringer og påfølgende økte kapitalkostnader. Når byggene endelig står ferdige er de så trange at driften svekkes; ansatte og pasienter blir stående i uvirksomme køer. For mange prosjekter ender vi i vonde sirkler med trange bygg og dårlig drift. Den eneste veien ut av et slikt uføre er å redusere på tilbudet; ved kortere liggetid eller ved overgang til digitale konsultasjoner (som er langt billigere for sykehuset enn reelle konsultasjoner). En annen modell for investeringer? Regnskapsloven er åpenbart ikke innrettet for store deler av offentlig sektor, og særlig ikke sykehusene. Sykehusene er ikke klassiske bedrifter i regnskapslovens forstand. Sykehusene skal ikke tjene penger i et marked, men distribuere helsetjenester i en bevilgningsøkonomi. Det er ikke store (nok) driftsgevinster i nye bygg. Likevel har lovens bestemmelser virket i mer enn 20 år. Sykehusene blir tvunget til å tilpasse seg de rådende vilkårene. At dette ikke har skapt enda større problemer enn det har gjort skyldes flere forhold. Det har vært en rekke bufre i systemet som nå nok langt på vei er uttømt. Sykehusene har også i noen grad klart å effektivisere driften. Til dels ved å svekke tilbudet og øvrige oppgaver som fagutvikling. I 2008 ble også verdifastsettelsen av sykehusene øket, med tilhørende økt bevilgning til kapitalutgiftene. Men etter dette har det i realiteten ikke blitt tilført midler til det økte kapitalbehovet sykehusene har, med flere innbyggere og oppgaver. Nå står norsk spesialisthelsetjeneste i en situasjon hvor alle større nybygg havner i grøfta. Det siste store relativt vellykkede prosjektet var nye St Olav. Men der ble halvparten av investeringen gitt som bevilgning. Ahus er for lite og sliter økonomisk. Sykehuset Østfold er for lite og har et akutt behov for ny- investeringer. Men Østfold er tungt belånt både fra staten og regionen. De vil ikke komme i investeringsposisjon før etter 2040 en gang. I Stavanger blir andre etappe i nybygget utsatt på ubestemt tid. For små og samtidig for dyre investeringer er nå normalen. Og det er i dette terrenget Helse SørØst opererer i når de planlegger med å investere mer enn 100 milliarder fram til 2030. Det tror jeg at alle med innsikt i systemet forstår at ikke vil la seg gjøre innenfor dagens modell. • Illustrasjon: Norconsult / Innlandet sykehus
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy