OVERLEGEN 3-2022 19 Bård Hoksrud Frp ønsker å opprette et eget fond for sykehusinvesteringer, samme modell som Nye veier. Det er noe ruskende galt når nye sykehusbygg er overfylt fra dag en. Det skal lages en nasjonal investeringsplan for sykehusbygg. Tone Willhelmsen Trøen Høyre vil ikke endre dagens investeringssystem. Helse- og sykehusplanen tok sikte på å investere 95 mrd kr frem til 2025. Olaug Bollestad Vil se på investeringssystemet. Det viktige er at pasientene får den behandlingen de trenger. Vi må ha moderne og godt utstyrte sykehus Andre Skjelstad Kostnader til nybygg må bidra til å bedre sykehustilbudet, men må holdes under kontroll. Venstre er kritisk til prosessen rundt nye OUS Hans Inge Myrvold Arbeidet med sykehusutvalget vil danne grunnlag for at vi kan gjøre nye vurderinger av finansieringsmåter for sykehusbygg. Vi spør Ap etter at statsbudsjettet er lagt frem Marian Hussein Problematisk å drive sykehusene som kiosk som skal gå overskudd. Avvikle helseforetaksmodellen, slutte med DRG/ISF, innføre skille drift og investeringer. Seher Aydar Rødt vil forkaste helseforetaksloven og erstatte den med en ny forvaltningslov for spesialisthelsetjenesten. Sykehusene, eid av Staten, styrt av HOD, skal organiseres som forvaltningsbedrifter Sykehusinvesteringer – Hva mener partiene Den forrige regjeringen la frem en Nasjonal helse- og sykehusplan med forslag om investeringer for 95 milliarder kroner, noe som ville gitt et rekordhøyt investeringsnivå. Med dagens spesielt store prisøkning både på råvarer og bygningsarbeider, den generelt høye inflasjonen og det økende rentenivået ville dette fått sykehusbudsjettene til å kræsjlande, noe mange av dem allerede gjør etter pandemien. Det å være organisert som foretak, og drive etter regnskapsloven, gjør at man må gå med overskudd. Selv om sykehusene er statlige helseforetak, og dermed pr definisjon ikke kan gå konkurs, så er oppdraget til styrene å drive i økonomisk balanse. Verdiene som ligger i gamle sykehusbygg skal vises i regnskapene, og slitasje og elde skal håndteres med avskrivninger, som gjør at helseforetakene skal «ha spart opp» ny egenkapital når nye sykehus skal bygges. Dette gjøres forskjellig i de 4 RHFene. Noen foretak har avskrivningsmillionene på egen konto, mens andre må betale inn til sitt RHF, som bruker midlene på konsernnivå, organisert som intern lånevirksomhet. Vi snakker mye om å splitte drift og investeringer i Legeforeningen. Men dersom det ikke kommer mer midler inn til sektoren vil ikke det løse problemet vi står i, nemlig at vi ikke har råd til å bygge de nye sykehusene store nok til å håndtere aktiviteten de skal håndtere. Dersom vi får mer midler til investering, men mindre til drift, ja da har vi ikke penger til å drive pasient- behandling de nye store bygningene vi har fått investeringsmidler til. Vi har spurt de politiske partiene om hva de mener om investeringssystemet for sykehusbygg. Annet enn Frp er det vel ingen som lover flere midler, men mange lover et annet system, enten det er endring til forvaltningsorganer, eller justering av dagens ordning. Vi har tatt utdrag av partienes svar inn i denne tabellen, mens hele svaret vil du finne i den digitale utgaven av bladet. ›› Foto: Sturlason Av Arne Laudal Refsum, overlege, medlem av redaksjonskomitéen TEMA: FINANSIERING AV SYKEHUSBYGG
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy