OVERLEGEN 3-2022 20 ›› De fleste bor i byene Brønnøysund, Sandnessjøen, Mosjøen og Mo i Rana, men mange tusen lever på ikke landfaste øyer eller i jordbruks- og skogsbygdene på innlandet og grenseområdene mot Sverige. Avstandene er lange – fra grensa til Trøndelag i sør og helt nord til Saltfjellet-, og mange må krysse havstykker for å komme seg til sykehus. https://kokom.no/amk-helgeland-med-legevaktsentralerlvs/ Fram til foretaksreformen i 2001 var det sjølstendige sykehus i byene Mosjøen, Mo i Rana og Sandnessjøen. Allerede i 1997 gjorde Nordland fylkesting et hederlig forsøk på å samle medisinskfaglige ressurser på Helgeland. Vedtaket var at Sandnessjøen skulle bli hovedsykehuset. Argumentene for å satse nettopp her var at kystbefolkninga hadde en særskilt utfordring med hensyn til tilgjengelighet. I tillegg betjente Sandnessjøen ca 10 000 innbyggere på Sør-Helgeland. Dersom hovedsykehuset ble lagt for langt nord i regionen, ville mange fra Brønnøy og Sømna ha lettere adgang til spesialisthelsetjenester ved å vende seg mot Trøndelag. Vedtaket fra 1997 ble politisk trenert og sabotert, og da foretaksreformen kom i 2001 var intet skjedd. Helgelandssykehuset HF ble etablert i 2001. Tre sykehus ble ett, men i motsetning til mange andre foretak, fikk de tre avdelingene beholde stedlig leder i form av enhetsdirektører helt fram til sommeren 2021. Min uærbødige påstand er at dette var en av suksessfaktorene for at foretaket stort sett gikk i økonomisk balanse i årene som fulgte. Det skjedde likevel endringer i tilbudet, spesielt i Mosjøen som mistet fødetilbud og kirurgisk akuttberedskap i 2006. https://www.nrk.no/nordland/ mosjoen-kan-miste-turnusleger-1.1615899 I februar 2013 ga Helse Nord RHF Helgelandssykehuset HF oppdrag om å se på organisering og struktur for spesialisthelsetjenesten på Helgeland. Entusiasmen blant fagfolk var egentlig ganske stor fordi en mulig samling av ressursene ville styrke både tilbud til pasientene og også fagutvikling, rekruttering og stabilisering. Vi var mange som etterhvert var slitne av hyppige vakter, mye vikarbruk og gjennomtrekk av personell. I tillegg gjorde infrastrukturen i form av nye tuneller og utbedring av veier at transporttida for pasientene var betydelig redusert. Ett felles sykehus for både somatikk og psykiatri ville kunne gi pasienter en god og variert spesialisthelsetjeneste og de ansatte et stabilt fag-og arbeidsmiljø. Tida var overmoden for å se på Helgeland på nytt. Etter en lang og opprivende politisk dragkamp landet til sist Helse Nord og helseminister Høie i årsskiftet 2019/2020 på ei slags Salomonisk løsning. Ved bruk av «nyspråk» ble det bestemt at det skulle være ett Helgelandssykehus fordelt på to steder; Sandnessjøen og Rana. https:// www.nrk.no/nordland/helseministerbent-hoie-vil-ha-to-sykehus-pa-helgeland_-i-mo-i-rana-og-sandnessjoen-1.14877841 Psykiatrien skulle fortsatt være i Mosjøen, men tjenesten var allerede underveis i prosessen blitt oppdelt mellom Rana og Mosjøen. I tillegg hadde foretaksledelsen på sida av det omfattende arbeidet med strukturendring av sykehusene, satt i gang TEMA: FINANSIERING AV SYKEHUSBYGG Av Margit Steinholt, gynekolog, Helgelandssykehuset, Tidligere FTV for Of Helgelandssykehuset Fra borgfred og økonomisk balanse til kollaps og uforsonlighet Helgeland er området sør i Nordland fylke og består av 19 kommuner. 18 av disse sokner til Helgelandssykehuset. Pasientgrunnlaget utgjør i underkant av 80 000 innbyggere.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy