Overlegen nr. 3 - 2022

OVERLEGEN 3-2022 21 bygging av et stort distriktsmedisinsk senter (DMS) i Brønnøysund. Ambisjon- ene for hvor mange pasienter som DMS’et skulle håndtere, var skyhøge til tross for at de av oss som allerede hadde ambulert i flere tiår advarte mot overdreven optimisme. Hva har så skjedd siden helseministeren bestemte at hovedsykehuset på Helgeland skal ligge i Sandnessjøen eller omegn? Snart tre år etter vedtaket har det meste forvitret. Økonomien i foretaket er kjørt på grunn, lokal ledelse er byttet ut med klinisk gjennomgående organisering, og fagfolk pensjonerer seg tidligere eller rett og slett flytter. I prosessen om Nye Helgelandssykehuset har Sykehusbygg spilt rollen som premissleverandøren fra helvete. Lokale politikere og fagfolk pekte tidlig ut flere tomtealternativer som lå i akseptabel avstand mellom byene Mosjøen og Sandnessjøen. Tomtene er store og ville uten problemer kunne ta ned de nye redningshelikoptrene SAR Queen. De ligger også i grei avstand for ambulansebåtene som er viktige for akuttberedskapen langs kysten. Den lokale kunnskapen og kjennskapen ble imidlertid latterliggjort av konsulenter fra Sykehusbygg som hevdet at det viktigste var at ansatte kunne sykle til jobben og sitat «Ingen moderne mennesker ønsker å leve og arbeide i jomfruelig terreng». Jeg deltok som FTV for Overlegeforeningen i møtene med Sykehusbygg i denne perioden. Det var ekstremt provoserende og rystende å bli utsatt for hersketeknikker som hører heime i urtida. Organisering av spesialisthelsetjenester er avgjørende for befolkninga uavhengig av bosted. Lokal kunnskap er derfor viktig for å ta best mulig beslutninger. Jeg ville ALDRI gå inn i en debatt om hvordan sykehusstrukturen i Oslo skal være, men når det gjelder distrikts-Norge, kan enhver med bachelor i transportøkonomi eller byutvikling delta med fynd og klem – uten å ha satt foten ned i den virkeligheten hvor vi – lokalbefolkninga – faktisk skal leve våre liv. Når mange av våre ledere i Helgelandssykehuset heller ikke er bofaste på Helgeland, kan man lett få følelsen av at vi bor i en koloni der konsulenter og direktører bruker prosjekt Nye Helgelandssykehuset for å bygge karriere og CV før de går videre til grønnere beitemarker. Tilbake sitter forfjamsede innfødte som må rydde opp… Helse Nord RHF har i skrivende stund ekstraordinært styremøte fordi RHF'et styrer mot et samla underskudd på nærmere 500 millioner for 2022. Regjeringa har varsla at alle store bygge- prosjekt skal settes på vent. Slik jeg ser det brenner det nok en gang et blått lys for ei fornuftig reorganisering av sykehustjenestene på Helgeland. I stedet for å samle ressursene fra tre til ett sykehus, driftes det nå til alt overmål på fire forskjellige lokaliteter, inkludert DMS i Brønnøysund. I tillegg kommer psykiatrien som ingen snakker om. Drifta er uhensiktsmessig, vanskelig å lede og kommer med store kostnader både økonomisk og personellmessig. Det tristeste av alt er at debatten om sykehusstruktur har ført til nærmest uforsonlige fronter mellom innbyggerne på Helgeland. Her har enkelte lokalpolitikere vært svært ivrige med å helle bensin på bålet. Det bød seg ei anledning for snart tre år siden. Da kunne vi fått ett sykehus sånn noenlunde midt på Helgeland. Det ville vært det beste for pasientene, og det kunne gitt oss et stabilt fagmiljø som også virket rekrutterende. Den sjansen ble skuslet bort. Prosessen i ettertid har vært en studie i hvordan politisk intrigemakeri og svertekampanjer saboterte den nest beste løsninga. Jeg er glad jeg nå kan gå av med AFP. • TEMA: FINANSIERING AV SYKEHUSBYGG Foto: Helgelandssykehuset «Prosessen i ettertid har vært en studie i hvordan politisk i trigemakeri og svertekampanjer saboterte den nest beste løsninga»

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy