OVERLEGEN 3-2022 24 ›› Det finnes et tysk uttrykk, Zeitegeist (omtrent tidsånd), som kan beskrives som de overbevisninger som preger en tid, men som oftest identifiseres senere. Samtidens tidsånd er å beskrive vår tid som kunnskapsstyrt og rasjonelt strebende mot et utilitaristisk mål. Helsetjenestens styring og organisasjon er særskilt preget av denne streben, som selvsagt kan betraktes som utelukkende et gode. Men man kan også se dette som et eksempel på hvordan politiske visjoner og ulike aktørers agendaer har fått prege og detaljstyre til og med rene medisinske beslutninger. I dette feltet finnes vår tids ønske om det målbare og likeformede, som det forutsettes skal lede til likeverdig behandling. Hva som ligger i begrepet «likeverdig» er uklart, men man kan ane at det skal handle om en form for rettferdig fordeling av helsetjenestens ressurser. Og som redskap for visjonen har vi skapt standardiserte pasientforløp for kreft, og nå rulles store prosesser i gang under kunnskapsstyringens byråkratiske overbygning. De store folkesykdommene skal standardiseres i diagnostikk og behandling. SKR og regionene har fått statlige midler og man utformer nå de såkalte Personsentrerte sammenhengende pasientforløpene (som en pikant detalj kan de med god hukommelse berette at man først tenkte kalle også disse for Standardiserte pasienfor- løp, men ombestemte seg etter det ble påpekt at det ikke fantes evidens for standardisert behandling for det meste av det som skulle styres inn i prosessen). Mange mennesker jobber med å ut- arbeide nasjonale retningslinjer. Det er et ambisiøst og sentral-styrt prosjekt som gjennomføres uten rom for kritisk tenkning, og det oppfattes som udiskutabelt og forhåpentligvis godt. De som stiller spørsmål ved fordelene til prosjektet betraktes som bakstrevere – en nedsettende benevning i en tid når de fleste ønsker å fremstå som moderne, sosialt kompetente og konforme. Mye tid og ressurser brukes nå til disse aktivitetene, som i hovedsak savner evidens. Som leder og lege så observerer jeg følgende • Standardisering er medisinsk ønsketekning og har rimelig evidens kun for et begrenset antall diagnoser og behandlinger. De algoritmer, apper og digitale hjelpemiddel som utvikles gir en falsk opplevelse av trygghet. Flesteparten av de kronisk syke pasientene krever individuell behandling. Diagnostiseringen går galt når bedside- Standardiseringen – vår tids opium Med tanke på at den såkalte kunnskapsstyringen med Standardiserte pasientforløp og Personsentrerte sammenhengende pasientforløp har eksistert i mindre enn 10 år, så er det merkelig hvor raskt og ukritisk vi har akseptert alt og hvor lite det likevel diskuteres at vi har overlatt medisinsk detaljstyring til en interesseorganisasjon for arbeidsgiveren SKR (Sveriges kommuner og regioner). De fleste av dagens virksomhetsledere har verken interesse av eller tid til å stille spørsmål om standardiseringen», skriver Stella Cizinsky i en kronikk i Sjukehusläkaren 2. mars 2022. Av Stella Cizinsky, Överläkare, Specialist i kardiologi och invärtesmedicin, Verksamhetschef La oss stille noen høyst betimelige spørsmål: 1. Hvem initierte dette, og med hvilken begrunnelse 2. Hva er de årlige kostnadene, og hvordan blir midlene anvendt? 3. Eksisterer det en plan for oppfølging av den reelle nytten for pasienter og virksomhet? 4. Finns det uønskede virkninger? Svarene er: 1. Uklart og ikke redegjort for 2. Uklart og ikke redegjort for 3. Nei. I seg selv problematisk 4. Siste spørsmål er kanskje det som vekker mest bekymring. Ikke minst da risiko eller bivirkninger ikke har blitt eller er planlagt gransket. Stella Cizinsky er overlege og fast skribent i medlemsbladet til svenske sykehusleger. Svenske kommuner og regioner er arbeidsgiversammenslutninger
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy