OVERLEGEN 3-2022 25 undervisning reduseres og erstattes av retningslinjer. Direkte negativ overbehandling blir vanligere når den kliniske og etiske kompetansen minker blant profesjonene. Beslutningsprosessene svekkes når rutinepregede kliniske beslutninger fattes ved så kalt multi-disiplinære konferanser (ikke lenger bare for kreftsykdommer, men også for andre lidelser), og mye tid og ressurser går med til disse møtene, der det oftest ikke levnes mulighet til å overprøve beslutningene eller klarlegge hvem som er endelig ansvarlig. • Standardisering medfører en stor overbygning med administrasjon for å booke utredning og behandling innenfor de oppsatte tidsrammene og registrere at det har blitt utført. En stor del av de tilførte ressursene har gått med til koordinering. Midler, som kunne ha vært bedre anvendt, fører til at helseutdannede blir til rene byråkrater. Rapporter utformes og virksomheter som kan være utmerkede blir kritisert fordi de ikke har gjort sin byråkratiske lekse. • De retningslinjer som er skrevet og skrives utgjør en slags kokebok. De er forenklede og oppfattes også som tvingende når man oppgir at kvaliteten ensidig kan oppnås ved å oppfylle retningslinjenes prosess- og strukturmål. Målforskyvning og fortrenging av viktige hensyn er betydelig når «forløpene» blir stadig fler og om ikke lenge omfatter en anselig del av det som skjer i helsetjenesten. • «Pasientsentrering» innebærer sjelden individuell tilnærming, og den enkelte pasient involveres ikke reelt, samtalen får karakter av informasjon og registreres også som et oppfylt mål. Fordi det målbare oftest omhandler tidsfrister, blir også samtalen standardisert og mange virksomheter har gått bort fra ideen om lege- og sykepleiekontinuitet. Streben mot industrielle effektivitet tar ikke hensyn til behovet for en god relasjon til den som skal gjennom et langt og vanskelig sykdomsforløp. • Man måler og dokumenterer menings- løse formaliteter. For eksempel krever man at sykepleiere som har jobbet i lang tid med den aktuelle pasientgruppen skal gjennomgå en formell utdanning for å bli «kontaktsykepleier» og antallet formelt utdannede legges frem som del av virksomhetens resultat. Med tanke på at den såkalte kunnskapsstyringen med Standardiserte pasientforløp og Personsentrerte sammenhengende pasientforløp har eksistert i mindre enn 10 år, så er det merkelig hvor raskt og ukritisk vi har akseptert alt og hvor lite det likevel diskuteres at vi har overlatt medisinsk detaljstyring til en interesseorganisasjon for arbeidsgiveren (SKR). De fleste av dagens virksomhetsledere har verken interesse av eller tid til å stille spørsmål om standardiseringen. Man kan undres på hvordan det lot seg gjøre – men en rimelig forklaring kan være at det var vel-forberedt av vår tidsånd, Zeitgeis, som har skapt en fleksibel og opportunistisk profesjonell elite. Vi lar derfor være å etterspørre hvorfor og fra hvem. I stedet stiller vi bare spørsmål om hvordan vi enklest kan gjennomføre det som oppfattes som ufravikelig. For de som er alet opp til å følge flokken er kanskje standardisering et ønske-scenario. Immanuel Kant og Karl Marx omtalte religionen som folkets opium. I betydningen av at religion og opium svekker tanken og skaper ro, omtrent som drømmen om at vi ved enkle tilta kan standardisere det uforutsigbare i en alvorlig kronisk sykdom. Dessverre bidrar ønskene om å kontrollere kompleksiteten snarere til komplikasjoner, og i disse forsvinner våre etiske verdier og vår kompetanse. Dette bør vi snakke om. • KORTNYTT: NY ØKONIMIAVTALE VIL FØRE TIL FORVERRELSE FOR SYKEHUSENE I DANMARK Det er avsatt 1 mrd kr ekstra til sykehusene neste år. Ifølge den danske overlegeforeningen betyr dette at kun utgifter til flere eldre og flere barn blir dekket. Det er dermed ikke midler til nye (dyre) legemidler, ny teknologi eller nye behandlinger, uten at det må effektiviseres og spares. Arbeidspresset vil øke og arbeidsmiljøet bli dårligere i følge Overlægeforeningens formand, Susanne Wammen. Samtidig viser en undersøkelse foretatt av foreningen at hver 3. overlege ikke fikk tatt ut noen dager til etterutdannelse det siste året. I 2020 , under coronaen var det 43% av overlegene som ikke fikk tatt ut noen dager til etterutdannelse. Overlegene har «ret og pligt» til å ta ut 10 dager pr år. I 2021 fikk 13,5 % av legene bare tatt ut 1-2 dager. https://www.laeger.dk/nyhed/overlaegeforeningen-oekonomiaftale-forvaerrer-sygehusenes-krise https://www.laeger.dk/nyhed/overlaeger-har-stort-efterslaeb-paa-efteruddannelse «Dessverre bidrar ønskene om å kontrollere ko pleksiteten snarere til komplikasjon r, og i disse forsvinner våre etiske verdier og vår kompetanse. Dette bør vi snakke om»
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy