JUS FOR LEGER : Dom er falt i Flekkefjordsaken – og kanskje ikke helt som folk flest trodde? Den såkalte Flekkefjord-saken har fått nasjonal oppmerksomhet. Og massiv fordømmelse i media. Pasienter har stått frem med sterke historier om hvordan helsen har blitt ødelagt. Men var legens handlinger egentlig så forkastelige? De fleste synes å mene at legen burde handlet annerledes. Men var feilvurderingene så grove at de kan forsvare straff? OVERLEGEN 3-2022 28 Nå er det falt dom i straffesaken. Legen ble frikjent. Kanskje ironisk nok med meddommernes stemmer. Meddommerne utgjør flertallet av tingrettens dommere, og er uten juridisk utdannelse. De skal sikre det allmenne innslaget i domstolen, og bidra med klokt, folkelig vett når bevis og juss skal vurderes. Ofte er det slik at jo mer informasjon om en sak man får, jo mer komplisert kan det bli å fordele skyld og uskyld. Media har en lei tendens til å få frem alt som kan bygge opp om skandalen, og ikke like flinke til å få frem nyanser som kan bidra til noe mindre allmenn fordømmelse. Når media har bygget opp en «skurk» i historien, blir folk naturligvis fortørnet når legen blir frikjent. Selv mister jeg noen ganger troen på media som folkeopplyser. Det skjedde for eksempel underveis i arbeidet med den såkalte Avisa Nordland-saken for noen år siden, hvor en kirurg ble beskyldt for å operere friske organer uten grunn og ødelegge helsen til en frisk kvinne. Det dreide seg om pancreas- operasjoner, hvor det den gang ble operert på medisinsk indikasjon uten sikre tester før operasjon. Legen måtte til Høyesterett for å få avisen dømt. Avisen ga seg ikke og brakte saken inn for Europeiske menneskerettighetsdomstol, men den slapp ikke inn der. De sakene jeg kjenner veldig godt, kjenner jeg som oftest ikke helt igjen når journalistene har «vinklet» saken for å få oppmerksomhet og klikk. Når man utfordrer dem på rollen som samfunnsopplyser for å få frem sakens sider på en balansert måte, ender gjerne diskusjonen med at de sier at de fremstiller den svakes versjon mot den sterke. Og her er alltid pasientene svake, legene de sterke. Greit nok, men da er det kanskje ikke rart at det råd Legeforeningens jurister og advokater gir til legene i vanskelige saker, ofte er å la være å kommentere eller gi en kort generell kommentar. Kommenterer man, settes det gjerne inn i en sammenheng som gir et fortegnet bilde av saken. Det gis en kort frist, journalisten kan ha jobbet i månedsvis med saken og mye kan være ferdigskrevet, som i Avisa Nordland- saken, og fristelsen til å bygge opp en skandale kan bli stor. Jeg setter ting litt på spissen her, men det er i hvert fall slik det oppleves. Men tilbake til Flekkefjordsaken. Saken dreide seg om en tysk statsborger som fikk norsk autorisasjon i 2007. Han jobbet ved Sørlandet sykehus HF Flekkefjord, ved avdeling for kirurgiske fag, som overlege. Legen fikk konvertert tysk spesialistgodkjenning i generell kirurgi i 2015, men var ikke ortoped. Han hadde utført ortopediske operasjoner i 11 år, og fra 2016-2019 innkom det flere tilsynssaker. Han ble omplassert til LIS-lege i Kristiansand i 2019. Den 22. november 2019 skadet en person seg på vinkelsliper, og skadet tommel og pekefinger. Pasienten hadde dype sår, og fikk nesten avrevet tommel og hadde ledd/benskade. Legen vurderte pasienten, og kom til at han skulle opereres, men uten å konferere med overlege eller bakvakt. Det ble foretatt midlertidig avstivning av tommelens grunnledd og stålpinne ble benyttet. Retten legger til grunn at operasjonen ikke ble utført i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet som skal kunne forventes. Det ble konkludert med mangelfulle undersøkelser forut for beslutning om operasjon og at avslutningen av pasientbehandlingen var Av Frode Solberg, sjefadvokat, Jus og arbeidsliv, Dnlf ›› «Ofte er det slik at jo mer informasjon om en sak man får, jo mer komplisert kan det bli å for le skyld og us yld» TEMA: LEGER OG RETTSAKER
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy