Overlegen nr. 3 - 2022

OVERLEGEN 3-2022 29 mangelfull fordi det ikke gav utsikter til et vellykket behandlingsresultat. Det ble avholdt møte etter helgens operasjoner, hvor også den aktuelle operasjon ble gjennomgått. Gjennomgangen førte til at operasjonen ble vurdert på nytt med ny gjennomgang av røntgenbilde. Det ble besluttet CT, hvilket retten legger til grunn burde vært gjort forutfor operasjonen. CT avslørte større skader enn det som ble lagt til grunn ved operasjonen, blant annet var en nerve kuttet og det burde vært oppdaget av legen. Spesialist ved sykehuset vurderte det slik at det skulle vært gjort en permanent avstivning av tommel, og pasient ble henvist til Rikshospitalet. Legens autorisasjon ble tilbakekalt 13. januar 2021. Det ble der konkludert med uforsvarlig helsehjelp til flere pasienter, herunder i nærværende sak. Statens helsetilsyn anmeldte sykehuset. Sykehuset fikk en bot på 1 million kroner. Årsaken var at sykehuset ikke hadde sørget for at legen hadde nødvendig kompetanse og erfaring innen fagfeltet og at ledelsen ikke fulgte opp dette med tilstrekkelig risikoreduserende tiltak. Sykehuset var heller ikke organisert slik at legen kunne utføre sitt arbeid i samsvar med kravene til faglig forsvarlighet. Anmeldelse for strafferettslig vurdering av legen ble ikke anbefalt av tilsynet, men påtalemyndigheten vurderte saken annerledes og siktet legen 15. april 2021. Retten redegjør først for kravet til faglig forsvarlighet i helsepersonellloven § 4, og foretar deretter den konkrete vurderingen: «Retten har i sin vurdering lagt særlig vekt på den sakkyndige vurdering fra overlege og professor A, samt vitneforklaringen fra spesialist i håndkirurgi B og den sakkyndige vurdering fra C. Retten viser videre til vitneforklaringene fra overlegene og kirurgene D, E og F. Samtlige overleger har uttalt at de ville forholdt seg annerledes og at det var kritikkverdig at tiltalte – i stilling som LIS og med forutgående tilsynssaker mot seg – foretok et inngrep på en kompleks og kombinert håndskade uten konferering med spesialist eller overlege. På bakgrunn av skadeomfanget, burde tiltalte konferert med bakvakt / overlege, en spesialist innen håndkirurgi, eller henvist fornærmede til Rikshospitalet før operasjon ble besluttet og foretatt. Situasjonen fortonte seg ikke slik at fornærmede måtte opereres av tiltalte samme dag og det var tid til å innhente bedre kvalifisert personell / spesialist. Også den manglende forundersøkelse initialt fra tiltaltes side førte til en uforsvarlig og inadekvat behandling av fornærmede. Tiltalte burde videre ha sørget for at fornærmede – etter inngrepet – fikk nødvendig etterfølgende oppfølging som ga bedre utsikter til et vellykket behandlingsresultat. Tiltalte burde også ha journalført behovet for korrekt oppfølging. Atferden anses av retten å være brudd på kravet til omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra tiltaltes kvalifikasjoner, skadens omfang og inngrepets karakter, samt situasjonen for øvrig.» Rent objektivt kommer altså retten til at legen – her omtalt som tiltalte – har opptrådt uforsvarlig i behandlingen av pasienten. Behandlingen var kort sagt for dårlig. Spørsmålet så er om legen har opptrådt med nødvendig skyld, dvs om legen er å bebreide. En ting er jo om noe går galt, en annen om det er noen som kan bebreides. Her kommer retten raskt til at legen ikke gjorde dette med vilje (forsett) og går deretter over til å drøfte sakens kjernepunkt; nemlig om den aktuelle legen har opptrådt grovt uaktsomt. Retten vurderer først om legen har vært uaktsom: «Ved vurderingen av om handlingen fraviker de krav som stilles til forsvarlig opptreden, må det klarlegges hva som er normen for aktsom opptreden. I den sammenheng må det legges vekt på om atferden på det aktuelle området er regulert ved lovgivning, forskrifter eller på annen måte. Vurderingen av om handlingen fraviker normen for forsvarlig opptreden skal være objektiv og ta utgangspunkt i hva en alminnelig fornuftig og samvittighetsfull person ville ha gjort i en tilsvarende situasjon. Tiltaltes egen oppfatning av om handlingen var forsvarlig, er ikke avgjørende. Etter rettens syn har tiltalte handlet i strid med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kunne forventes av ham. Det er slik retten ser det ingen holdepunkt i bevisførselen for faktiske omstendigheter som er egnet til å unnskylde tiltalte, eller redusere graden av bebreidelse. Retten er enstemmig kommet til at tiltalte ut fra hans personlige forutsetninger kan bebreides og var uaktsom.» Her kan man merke seg at retten er enstemmig – handlingene var uaktsomme. Deretter går retten videre og vurderer om det foreligger grov uaktsomhet, som altså er vilkåret for at straff kan benyttes: «Det avgjørende spørsmål er om tiltalte har utvist grov uaktsomhet. Uaktsomheten er grov dersom handlingen er «svært klanderverdig og det er grunnlag for sterk bebreidelse.» Her deler retten seg i et flertall og mindretall. Mindretallet vurderer spørsmålet om grovt uaktsomhet slik: «Rettens mindretall – bestående av rettens leder dommerfullmektig Chang – er av den oppfatning at det er grunnlag for å karakterisere tiltaltes handlemåte som grovt uaktsom. Generelt bemerkes at kirurgiske inngrep av en kombinert håndskade og med det skadeomfang som forelå, er noe som i seg selv burde skjerpet aktsomheten til tiltalte. Konsekvensene av feiloperasjon kan være fatale. Rettens administrator viser særlig til at helsepersonell har en selvstendig plikt til å utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet som til enhver tid gjelder. Etter mindretallets syn må helsepersonellet selv holde seg innenfor rammen av egen faglige kompetanse og sørge for å innTEMA: LEGER OG RETTSAKER

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy