OVERLEGEN 3-2022 33 TEMA: LEGER OG RETTSAKER Videre må de nasjonale kvalitetsregistrene stille dataene sine gratis tilgjengelig til den enkelte enhet som rapporterer inn til dem. Og dette må gjøres på en måtte som ikke oppfattes som dømmende. Se artikkelen om Kreftregisterets registrering av resultat- og kvalitetsdata knyttet til den enkelte lege bakerst i bladet. Overlegen har innhentet tall fra NPE og Helseklage Antall saker vokser voldsomt. Noe skyldes nok aktivitetsøkning, men jeg tror nok at det er en reell økning i saker som klages inn i systemene. Og der hvor man får avslag, eller erstatningen ikke svarer til forventningene, ja da kommer rettssakene. Heldigvis er det slik at de fleste søksmålene avsluttes før saken kommer til retten, men bare saksbehandlingen oppleves nok som en stor belastning for de involverte parter, både pasienter som har fått et dårligere resultat enn forventet, og for legen(e) som mest sannsynlig har gjort sitt beste. Jeg har nylig vært sakkyndig i en slik sak, som foreløpig er satt på vent, mens nye vurderinger gjøres. Men en dommervenn utbrøt: «Har du virkelig tatt et slikt oppdrag? Da må du forvente å bli kjørt knallhardt i retten». Domstolsadministrasjonen har ikke svart på Overlegens forespørsel om det er vanskelig å få tak i sakkyndige. Helseklage etterlyser flere sakkyndige. Hvem vil vel ta slike oppdrag dersom de bare medfører ubehag. Ministeren bør evaluere Systemet med NPE, Helseklage, Statens helsetilsyn, Statsforvalter, UKOM og domstolene bør evalueres, både hver for seg og som helhet. Dette er en oppgave for helseministeren. Vi (både pasienter og leger) er avhengige av et system som inngir tillit. • Illustrasjonfoto: onephoto, stock.adobe.com
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy