OVERLEGEN 3-2022 38 TEMA: REKRUTTERING ›› Det er vanleg at gyn/fødeavdelingar i både perifere og sentrale strøk ikkje får ein einaste søknad på utlyste stillingar. Dette kjem på same tid som ei rekke eldre gyneklologar pensjonerer seg, og gjer at situasjonen no er dramatisk. Et fleirtal av små fødeavdelingar held drifta oppe utelukkande ved hjelp av korttidsvikarar. Norsk gynekologisk foreining har ingen grunn til å tvile på kompetansen til slike vikarar, men slike løysingar er svært kostbare, gjev dårleg kontinuitet og bidreg ikkje til å bygge fagmiljø over tid. Det er eit stort sprik mellom tilgangen på gynekologar, og forventingane i befolkninga til eit lokalt fødetilbod. Dette er ei urovekkande utvikling som har vore fokus for fleire medieoppslag.1,2, 3 Dersom denne utviklinga held fram, risikerer vi eit fall i kvaliteten på norsk fødselshjelp. Norge kan vise til dei beste resultata i verden, vi ligg lågast på perinatal mortalitet og har samtidig ein relativt låg frekvens av sectio og alvorlege fødselrifter. Denne kvaliteten er resultat av målretta arbeid gjennom fleire tiår, men vil kunne rivast ned i løpet av kort tid dersom det ikkje lenger finns legar til å bemanne fødeavdelingane. Fødselshjelp er spesielt fordi kvaliteten kviler på at ein har høgspesialisert helsehjelp tilgjengeleg innan relativt kort reiseveg for den gravide kvinna, noko som kan vere utfordrande gitt norsk geografi. På grunn av dette har bemanning ved fødeavdelingane blitt eit viktig tema i distriktspolitiske diskusjonar. Norsk Gynekologisk Foreining er ei relativt lita fagmedisinsk foreining, med knappe seks hundre spesialistar i sjukehus, to hundre og femti kvar av henholdsvis LIS og pensjonistar, og eit par hundre private spesialistar. For å ha ei fornuftig vaktbelasting og kapasitet til å avvikle ferie og dekke for sjukdom bør sjølv små sjukehus ha minimum åtte legar innan faget, medan universitetssjukehusa må ha mange fleire legar for å kunne ivareta plikter til forsking, utdanning og høgspesialiserte tredjelinjefunksjonar. Dette misforholdet mellom behov og tilgjengelege spesialistar gjer det særleg vanskeleg for små rurale sjukehus å rekruttere spesialistar og halde på LIS innan vårt fag. Bakgrunnen for en så dramatisk endring i bemanningssituasjonen er samansett. Hovudårsaka synes å være sviktande rekruttering av nye gynekologar, for å erstatte dei som sluttar å jobbe på sjukehus. Alle sjukehus med fødeavdelingar er avhengige av å ha spesialist i gynekologi og obstetrikk i kontinuerleg vakt. I Norge er det i dag 42 fødeavdelingar. Ein tredel er små fødeavdelingar, med seks eller færre spesialistar som sørger for vaktberedskap på fødeavdelingane. Drifta i disse avdelingar vert halden oppe ved at spesialistane ofte jobbar i full klinisk verksemd før og etter ei nattevakt, oftast utan primærvakt, i såkalla passive vaktplanar. Dette var tidlegare ein vanleg måte å sikre vaktberedskap på, og legar godtok å jobbe mykje. Mykje tyder imidlertid på at legar som vert utdanna no, ikkje er interessert i denne måten å arbeide på.4 Ei nyleg gjennomført undersøking i Storbritannia fann at personar fødde etter 2000 prioriterer balanse mellom arbeidslivet og fritida høgast ved yrkesval. 5 Det er et stort fleirtal av kvinner som studerer medisin og det er nesten utelukkande kvinnelege søkarar til LIS-stillingar i gynekologi. Dette er en trend i heile Vesten.6 Dette har konsekvensar for både bemanninga av avdelingane og varigheit av spesialistløpet, fordi livet vert delt mellom familien og arbeid i langt Utfordringar ved rekruttering av legar til spesialiteten gynekologi og obstetrikk Rekrutteringssituasjonen innan gynekologi og obstetrikk har blitt gradvis meir krevande dei siste åra, og må no seiast å vere på grensa til kritisk. Situasjonen er verst for små sjukehus ruralt, men sjukehus over heile landet opplever no mangel på kvalifiserte søkarar, både til LIS og overlegestillingar. Av Ragnar Kvie Sande, Kvinneklinikken, Stavanger Universitetssjukehus Kevin Sunde Oppegaard, Gynekologisk avdeling, Helgelandssykehuset HF, Mo i Rana Ingvil Krarup Sørbye, Fødeavdelingen Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet Kristine Amundsen, Kvinneklinikken, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy