OVERLEGEN 3-2022 42 TEMA: REKRUTTERING ›› Hvert patologilaboratorium i Norge produserer mange tusen diagnoser i året med høy presisjon. Det ligger et stort arbeid bak hver prøve og mye av arbeidet er manuelt og kan foreløpig ikke erstattes av maskiner eller roboter. Utviklingen i presisjonsmedisin har med- ført sterkt økende krav til subklassifisering og molekylærpatologiske undersøkelser, somNext Generation Sequencing (NGS), Nanostring (ex. Prosigna), en lang rekke prediktive immunmarkører og andre analyser. Høyere krav til presisjon har tvunget frem subspesialisering som styrker kvaliteten på diagnostikken. I sum fører dette til mer arbeid per prøve som vil kreve økte ressurser både økonomisk og i form av flere stillinger fremover. STYRKER • Patologi er et fasinerende og grunnleggende fag i moderne medisin. • Tverrfaglig samarbeid med kliniske spesialiteter, spesielt kirurger, onkologer og røntgenleger, medfører økt kvalitet i diagnostikk og behandling. Det gir også gjensidig synergi mellom spesialister i sykehuset. • Rask og spennende utvikling i faget, spesielt med molekylærpatologiske undersøkelser for bruk i persontilpasset medisin. • Det er gode muligheter til å forske og patologene er sentrale blant annet i translasjonelle studier. Laboratoriene forvalter et stort biobankmateriale. • Patologifaget er sentralt i profesjonsstudiet i medisin og andre helsefag. • Patologene bruker tid på kvalitetssikringsarbeid og akkreditering (ISO-15189 standard). • Obduksjonsvirksomhet er fortsatt sentral for dødsårsaksregisteret og som kvalitetssikring av diagnostikk og behandling i og utenfor sykehus. • Arbeidstiden er i hovedsak på dagtid med begrenset vaktbelastning. SVAKHETER • Høyere krav til presisjon har tvunget frem subspesialisering som styrker kvaliteten, samtidig som dette fører til økt sårbarhet i et fag med rekrutteringsutfordringer av spesialister. • Svak rekruttering har flere årsaker: o Patologene er «usynlige» i klinikken. o Lønnen kan ikke konkurrere med kliniske fag. o 20 % av patologene er over 60 år og 40% er over 50 år. Det haster med å rekruttere og utdanne leger i spesialisering (LIS) for å erstatte denne kompetansen. Rekrutteringssvikten ses på overlegestillinger mens det fortsatt er søkere på LIS-stillinger. o Patologifaget har fått mindre plass i medisinstudiet og studentene får dermed mindre innsyn i patologens virke. MULIGHETER • Diagnostikken er blitt svært avansert de siste årene, og patologene har nå en sentral rolle i skreddersydd pasientbehandling. Dette er et spennende område i rask utvikling der patologer må integrere alle aspekter av informa- sjon, fra klinisk bilde til genuttrykk. Patologifaget - hvordan skal vi sikre kreftdiagnostikken i fremtiden? En patologs diagnose setter premissene for kreftbehandlingen og har dermed en meget sentral rolle i alle pakkeforløp med mistanke om kreft. Med økende gjennomsnitts- alder i befolkningen følger også økning i antall krefttilfeller og dermed betydelig økt arbeidsbelastning for patologene. av Styret i Den Norske Patologforeningen Elin Mortensen, leder, Hanna M. Eng, styremedlem, Lars Gustav Lyckander, nestleder, Marit Valla, styremedlem Siri Schøne Ness, styremedlem Sura Aziz, kasserer, Mia Medlie, styremedlem
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy