Overlegen nr. 3 - 2022

OVERLEGEN 3-2022 45 TEMA: REKRUTTERING tenker ikke så mye over hvilket arbeid som ligger bak denne produksjonen så lenge alt fungerer som det skal (det skal de heller ikke behøve!). Laboratorielegen samarbeider tett med bioingeniørene som utgjør den største faggruppen ved medisinske laboratorier. Bioingeniører har høy kompetanse på analysevirksomhet og kan selvstendig drifte mange av oppgavene i et medisinsk laboratorium. Imidlertid oppstår regelmessig problemstillinger der medisinsk kompetanse er ønskelig eller helt nødvendig for å ta gode beslutninger. Arbeidsdagen til en spesialist i medisinsk biokjemi er variert og meningsfylt. Avhengig av arbeidssted er dagen delt mellom rutineoppgaver som vurdering av spesialundersøkelser og ikke-kvantitative analyser (for eksempel proteinelektroforeser), veiledning av rekvirenter ved valg av analyse og tolkning av svar, evaluering av nye metoder, kvalitetsovervåkning av virksomheten, og videreutvikling av faget gjennom forskning initiert i laboratoriet eller i samarbeid med kliniske kolleger. Medisinsk biokjemi er en spesialitet med kontaktpunkter mot de fleste medisinske fagområder. En viktig funksjon er å ivareta kommunikasjon med våre rekvirenter ved henvendelser om diagnostisk utredning av enkeltpasienter, etablering av pakkeforløp for pasientgrupper og når det oppstår tvil om resultatet med spørsmål om feilmåling eller interferenser. I laboratoriemedisin ligger et stort potensiale for å heve kvaliteten på helsetjenestene uten bruk av økte ressurser gjennom å utnytte tilgjengelig data bedre. Medisinsk kompetanse på laboratoriet er avgjørende for å lykkes med denne oppgaven. Gjennom å verifisere referanseintervaller og beslutningsgrenser lokalt sikrer en optimal diagnostisk nøyaktighet ved det enkelte laboratorium. En av de store gullgruvene i laboratoriet er enorme mengder godt strukturerte data, lett tilgjengelig for analyse. Inn- føring av kunstig intelligens (KI) og maskinlæring gir helt nye muligheter for raskere diagnostikk, bedre risikostratifisering og mer persontilpasset medisin. Utviklingen av faget grenser tett opp mot bioinformatikk, men medisinsk kompetanse er avgjørende for å kunne lage gode modeller. Det er vist at KI-algoritmer basert på laboratorieresultater fra primærhelsetjenesten er gode verktøy for å finne pasienter med høy risiko for pre-symptomatisk cancer. Spesialist i medisinsk biokjemi kan lokalt optimalisere bruken av laboratoriet gjennom «refleks- og reflektiv testing», det vil si automatiske algoritmer eller tilleggs-rekvirering etter individuell vurdering av kliniske opplysninger og øvrige resultater hos den enkelte pasient. Ved hjelp av elektroniske verktøy kan laboratoriet sette grenser for «minste retesting intervall» ved å sperre for muligheten til å rekvirere samme analyse hyppig når dette har liten hensikt. Dette er bare noen eksempler på hvordan vi kan bidra til å utnytte ressursene i helvevesenet bedre. For å kunne innføre slike endringer på laboratoriet kreves imidlertid medisinsk kompetanse og god kommunikasjon med lokale klinikere. Det mangler ikke på arbeidsoppgaver. Pasienten, sykehusene og helse-Norge er tjent med et sterkt korps av spesialister i medisinsk biokjemi. Til det må vi sikre rekrutteringen fremover, også på små og mellomstore sykehus. • Illustrasjonfoto: Blue Planet Studio, stock.adobe.com

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy