OVERLEGEN 3-2022 66 ›› Endring i Kreftregisterforskriften Overvåkning av enkeltpersoner ble mulig etter en endring i Kreftregisterforskriften § 1-9 i vår. Innrapporteringen til Kreftregisteret skjer direkte fra strukturert EPJ eller midlertidig koloskopijournal. Kreftregisteret opplyser at de ønsker å bruke dette til å monitorere både kvalitetsindikatorer og hvorvidt spesifikke kompetansekrav er oppfylt hos den enkelte lege for kvalitetsforbedringsarbeid. Norsk forening for allmennmedisin og Overlegeforeningen var blant dem som uttalte sin bekymring til forskrifts- endringen. Legeforeningen var i sitt høringssvar til Helse- og omsorgsdepartementet negative til Kreftregisterets registrering av opplysninger om det enkelte helsepersonell. Man framholdt at monitoreringen ikke var godt nok begrunnet og at aggregerte data bør være tilstrekkelig for å overvåke kvaliteten på screeningprogrammet. Utilstrekkelig reservasjonsrett På bakgrunn av høringsuttalelsen ble det innført reservasjonsrett for enkeltleger mot registrering utover 6 måneder. Prosessen for å reservere seg er imidlertid tungvint: Reservasjonsskjema må skrives ut og sendes per post i utfylt og signert stand. Kreftregisteret beholder HPR i inntil seks måneder for å registrere nye endoskopører og innhente informasjon direkte fra skopørens leder i helseforetaket (HF) om kompetansekravene er oppfylt før HPR slettes. Det er uklart om man får bekreftet at Kreftregisteret har avsluttet overvåkningen av data. NGF mener at reservasjonsretten ikke sikrer våre medlemmers krav på personvern godt nok. Vi frykter også at det kan oppstå press mot enkeltkolleger om å delta i registreringen, slik at reservasjonsretten ikke oppleves som reell. Hvem skal overvåke kvaliteten på prosedyrer? NGF mener at det ikke er nødvendig for Kreftregisteret å lagre personidentifiserbare data for å sikre screeningprogrammets kvalitet: Aggregerte data på HF-nivå gir adekvat informasjon for dette formål. Denne typen registrering av personidentifiserbare resultat-, kvalitets- og kompetansedata med aktiv tilbakemelding til arbeidsgiver er et brudd på gjeldende praksis innen sykehusmedisinen i Norge. Det finnes ikke tilsvarende, sentral nasjonal overvåkning av f.eks. kvalitetsindikatorer for enkeltkirurger mtp operasjoner – blir det det neste? NGF mener at arbeidsgiver (HF), men ikke Kreftregisteret, har behov for personidentifiserbare prosedyre-relaterte data. Arbeidsgiver er forpliktet etter norsk lov å registrere kvalitetsvariabler og å sikre at alle ansatte (deriblant koloskopører) holder kvalitetskrav satt av virksomheten. Samtidig er det arbeidsgiverens ansvar å legge til rette for at arbeidstaker arbeider med god kvalitet. For å oppnå dette, mener vi at hvert HF bør ha en definisjon av god kvalitet (f.eks. terskelverdier for deteksjon av adenomer), utvikle individuelle planer for hver arbeidstaker som sikrer adekvat trening og supervisjon, og en plan for oppfølging av arbeidstakere som ikke ved objektiv måling av kvalitetsindikatorer oppfyller målene som er satt. HF trenger dermed individdata for koloskopører og kan hente dette ut fra EPJ. I tillegg til arbeidsgivers lovpålagte plikt til å sikre kompetanse og kvalitet, er kvaliteten på koloskopier i screenLegeforeningens fagakse Kreftregisteret registrerer resultat- og kvalitetsdata knyttet til den enkelte lege Kreftregisteret registrerer helsepersonellnummer (HPR) til leger som utfører endoskopier i Tarmscreeningprogrammet. NGF mener at kobling av data med skopør er en unødvendig inngripen i personvernet. Vi frykter redusert oppslutning om Tarmscreeningprogrammet og en ny presedens for overvåkning av prosedyre-relaterte data for flere spesialiteter. Av Mette Vesterhus, Leder av Norsk Gastroenterologisk Forening
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy