OVERLEGEN 3-2022 9 enkelte sykehus bevilge penger til den enkelte klinikk eller avdeling. Dog fastslår Helsedirektoratet ikke har vært tiltenkt bruk på et lavere nivå, for eksempel avdelingsnivå Helse Sør-Øst skriver i en utredning fra 2021: Enhetsprisen for et ISF-poeng skal gjenspeile de ordinære gjennomsnittlige driftskostnadene for et gjennomsnittlig sykehusopphold. Det betyr at for eksempel kapitalkostnader ikke er inkludert i beregninger av enhetsprisen. (Uthevet av meg) ISF-andelen har variert fra 35% i 1997 til max 60 % i 2003, deretter 40 % i 2006 og så 50% i 2014. Støreregjeringen har varslet redusert DRG-sats. I tillegg til Rammefinansiering/ basisbevilgning og ISF er de polikliniske takstene og Kvalitetsbasert finansiering deler av finansieringssystemet. Gir økt aktivitet bedre økonomi? Både-og! Når Stortinget hver høst vedtar statsbudsjettet, og med det også bevilgningene til sykehusene, så legges det opp til en viss aktivitetsøkning. Denne økningen er imidlertid utsatt for det såkalte marginalfinansiering av vekstmidler- forutsetningene. Det betyr at økt aktivitet bare finansieres med 80% av kostnaden. Så ja- økt aktivitet gir økt antall DRG-poeng som er «produsert», men disse er ikke like mye verd som andre DRG-poeng. Videre er det slik at når økningen av enhetsprisen på et DRG-poeng skal fastsettes, så utsettes dette for en nedjustering på basis av ABE-reformen, avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. Helse Sør-Øst skriver i sin rapport: Det stilles allerede høye krav til effektivisering av tjenestene, og det antas at en lavere ISF-andel vil gjøre behovet for effektivisering enda større gjennom at en større del inntektene blir marginalfinansiert. Finansiering av investeringer I Helsedirektoratets arbeid med sin rapport så har de også hatt møte med RHF-enes økonomidirektører. Her har økonomidirektørene pekt på flere områder som må vurderes for utvidelser av ISF-ordningen. Det ønskes at ISF-kostnadsvektene må inkludere kapital, men at det enda ikke er foretatt slike beregninger. Man ønsker også at kapitalkostnader for Medisinsk-teknisk utstyr skal omfattes av ISF ordningen. Det påpekes videre: En del av investeringene til de regionale helseforetakene vil være samfunnsøkonomiske lønnsomme, men ikke nødvendigvis lønnsomme for RHF-ene. Det ble videre etterspurt ny vurdering av finansieringsmodellen for investeringer, bl.a. lån versus egenfinansiering, og lokalt versus regionalt versus nasjonalt ansvar for fordelingen. I sin oppsummering i rapporten har Helsedirektoratet ikke anbefalt noen endring av dagens ordning når det gjelder investeringer. TEMA: FINANSIERING AV SYKEHUSBYGG Kilder: ISF_uttalelser_2015 – 08.08.15 En gjennomgang av finansieringsordningene i spesialisthelsetjenesten.pdf (helsedirektoratet.no) https://helse-sorost.no/Documents/Styret/Styremøter/2021/0617/066-2021%20Vedlegg%202%20-%20Forholdet%20 mellom%20ISF%20og%20basisbevilgning.pdf Alle lenkene er direkte klikkbare på overlegen.digital KORTNYTT: HVER TREDJE «UNDERLÄKARE» VURDERER Å SLUTTE I SVERIGE En undersøkelse blant Läkarforbundets medlemmer er dyster lesning. Nesten 40% av de som har besvart undersøkelsen vurderer å bytte arbeidsplass, og omtrent like mange vurderer å redusere arbeidstiden, dette pga den store arbeidsbelastningen. 27% vurderer å slutte på arbeidsstedet og heller jobbe som vikarlege, mens 21% tenker på å slutte helt, og blant de underordnede er dette helt oppe i 34%. Størst misnøye er det videre blant allmenlegene, akuttlegene og innen barne- og ungdomspsykiatrien. Les artikkelen i Läkartidningen, og klikk deg videre til Läkarforbundets arbeidsmiljöenkät 2022: https://lakartidningen.se/aktuellt/nyheter/2022/08/ny-undersokning-var-tredje-underlakarefunderar-pa-att-sluta/ Oppsummert: Helseforetakene/sykehusene må fortsatt effektivisere driften for å ha nødvendig egenkapital til å igangsette store investeringer i bygg og for å ha overskudd nok til å håndtere renter og avdrag på lån til byggene. Økt aktivitet gir ikke nødvendigvis bedre økonomi. •
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy