OVERLEGEN 3-2024 42 Lege skadet seg på vei til lunsj på hjemmevakt Den 2. september 2024 kom det en ny Høyesterettsdom om yrkesskade, som det var knyttet stor spenning til. Saken gjaldt en lege som under hjemmevakt skadet seg stygt da hen var på vei til lunsj. Spørsmålet var om yrkesskadedekningen gjaldt da skaden oppsto. JUS FOR LEGER: Av Frode Solberg, sjefadvokat, Avdeling for jus og arbeidsliv, Legeforeningen ›› Dette er en sak Legeforeningen har fulgt tett, og også støttet. Hvorvidt en skade godkjennes som yrkesskade, kan ha stor økonomisk betydning for den det gjelder. Folketrygdloven kapittel 13 har regler om yrkesskader, som gir en del vesentlige særfordeler utover folketrygdens ordinære stønadssystem. Yrkesskade er definert som personskade, sykdom eller dødsfall som skyldes en arbeidsulykke som skjer mens medlemmet er yrkesskadedekket, jf. folketrygden § 13-3 første ledd. Tanken er at dersom du skader deg på jobben, bør du holdes mest mulig skadesløs. I tillegg er det slik at arbeidsgiver i henhold til lovbestemt plikt skal tegne yrkesskadeforsikring, som sammen med folketrygden gir god dekning der en arbeidstaker blir yrkesskadet. For leger, med relativt høy inntekt, vil forskjellene kunne bli store hvis man får skaden godkjent som yrkesskade. I en annen sak som Legeforeningen følger tett, falt det dom i tingretten i sommer, hvor legen ble til- kjent over 7 millioner kroner. Det er så langt ikke kjent for oss om den er påanket, men uansett viser dette hvor mye som kan være i spill for de som skader seg. Sakens bakgrunn Legen hadde primærvakt gjennom hele helgen. Det var mye arbeid. Legen jobbet over 11 timer aktivt på lørdagen. Søndag hadde hen aktivt arbeid fra klokken 11.00-12.15. Det ble klart at hen måtte inn til sykehuset for å se til en svært dårlig pasient, men hadde behov for lunsj først da det ikke var egnede spisemuligheter på sykehuset. Legen trengte litt frisk luft, og bestemte seg for å spise lunsjen i hagen. På vei ut i hagen skadet hen seg stygt i foten. Skaden var så alvorlig at hen senere ble 50 prosent ufør som følge av skaden. Skaden ble meldt som yrkesskade. NAV avslo kravet. Saken ble deretter brakt inn for Trygderetten, som ved dissens 2-1 ga legen avslag. Saken ble brakt inn for lagmannsretten, da denne type saker skal rett til lagmannsretten, ikke tingretten. Lagmannsretten ga legen medhold, med dissens 2-1. Staten anket saken inn for Høyesterett. Høyesterett slapp saken inn til behandling, og gjorde det uvanlige grepet med å utvide saken til også å gjelde hjemmearbeid helt generelt. Da fikk saken et enormt nedslagsfelt, idet om lag 1 million arbeidstakere i blant jobber hjemme. Fra å være en ganske spisset sak om en lege som skadet seg på en primærvakt hjemme i henhold til en tariffavtalt ordning, ble den til noe som angår svært mange. Dette medførte at både Akademikerne og LO engasjerte seg direkte i saken. Akademikerne erklærte partshjelp, og ble en aktiv part i behandlingen i Høyesterett. LO skrev et støtteskriv i saken, som ble lagt frem for Høyesterett. Høyesteretts vurdering Høyesterett redegjør først for den rettslige bakgrunnen. Hovedproblemstillingen er om skaden oppstod mens arbeidstakeren er «i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden», jf folketrygden § 13-6 annet ledd, som gjerne kalles «bedriftsvilkårene». Noen ganger anses arbeidsstedet flyttet ut av arbeidsgivers lokaler, for eksempel i forbindelse med kurs og seminarer. For disse tilfellene, fremhever Høyesterett at det sentrale spørsmålet er hvorvidt arbeidstaker var i arbeid da ulykken skjedde. For ulykker som skjedde i arbeidsgivers lokaler, er vurderingen av om vilkårene er oppfylt, romslig. Skader du deg i arbeidsgivers lokaler, vil du være dekket, med mindre du holder på med helt private gjøremål. I arbeidsgivers lokaler vil du også være dekket under pauser, toalett-
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy