JUS FOR LEGER: OVERLEGEN 3-2024 44 Deretter viser Høyesterett til trygderettspraksis, hvor det ikke finnes støtte for at pauser hjemme er dekket. Videre redegjøres det for såkalte formålsbetraktninger, hvor lovens formål fremheves, som er å kompensere for skader som skyldes den særlige risiko som antas å følge av det arbeid man utfører. Om dette sier førstvoterende: «I perioder arbeidstakeren er i eget hjem og har pause fra arbeidet, vil de skadene som måtte oppstå, i alminnelighet ikke ha noen tilknytning til arbeidet og arbeidslivet. Lovformålet taler derfor mot at pauser på hjemmekontor omfattes av yrkesskadedekningen.» Avslutningsvis oppsummeres førstvoterende sitt syn slik: «I mangel av særlige holdepunkter er jeg derfor kommet til at uttrykket «i arbeid» i folketrygdloven § 13-6 andre ledd må forstås slik at arbeidstakere som arbeider i eget hjem, ikke er yrkesskadedekket under pauser i arbeidet, heller ikke under spisepauser.» For legen som skadet seg på vei til en pause, innebærer dette at hen ikke var dekket da skaden oppsto. Det hadde ingen betydning at legen jobbet før pausen og beviselig skulle jobbe etter pausen. To dommere sluttet seg til førstvoter- endes votum, som innebærer at disse tre dommerne utgjorde et flertall. De to andre dommerne ga legen medhold, da de mente at skader oppstått i en pause som i denne saken, skulle være dekket. Jeg redegjør ikke i detalj for dette, men de to dommerne som var i mindretall mente at forarbeid- ene åpner for at slike skader kan være dekket. De viste til at Høyesterett i andre saker har godtatt at skader i pauser var dekket, og fremhevet at også trygderettspraksis i visse tilfeller godtar skader i pauser. De to dissenterende dommerne fremhevet også samfunnsutviklingen hvor det er vanlig å jobbe hjemme, og redegjorde for at. «i arbeid på arbeidsstedet» må dermed tolkes og anvendes på en ny faktisk situasjon.» Mindretallet oppsummerte sitt syn på rettstilstanden slik: «Jeg har etter dette konkludert med at der en arbeidstaker arbeider fra hjemmekontor, vil uttrykket «i arbeid» i folketrygdloven § 13-6 andre ledd også omfatte skader som skjer i naturlige pauser i arbeidet, typisk i spisepauser.» Mindretallet kom til at legen var på vei til en slik naturlig pause som hadde nær tilknytning til arbeidssituasjonen. Oppsummering Tidligere var det uavklart hvorvidt hjemmearbeidere er dekket under frivillig hjemmearbeid. I hvert fall en lagmannsrettsdom har tidligere oppstilt et krav om at arbeidet hjemme måtte være nødvendig for at arbeidstaker skulle være dekket. Dersom arbeidstaker velger å jobbe hjemme, for eksempel av praktiske grunner, ville man ikke være dekket. Dommen ble anket til Høyesterett, men slapp ikke inn. Dette har nå Høyesterett ryddet opp i, og rettstilstanden er i utgangspunktet klar: Jobber du hjemme er du dekket, men bare når du faktisk jobber. Har du pauser, er du ikke dekket, selv om du er «tvunget» til å jobbe hjemme, for eksempel som følge av en tjenesteplan, som innebærer at du skal ha primær- hjemmevakt, slik som legen i denne saken. Dette er et enkelt og greit rettslig utgangspunkt, men som samtidig innebærer at det kan oppstå krevende bevisvurderinger. I tillegg er det ikke avklart om det stilles noen minstekrav for når du er i arbeid. Er du i arbeid når du blir oppringt av sjefen for en kort samtale på kveldstid? Svaret på det er trolig ja. Er du i arbeid når du flyktig leser en jobb-epost i sofaen fordi du kjeder deg litt? Her er svaret trolig nei. Saken kan få etterspill. Akademikerne har pekt på at arbeidsministeren må ta tak i dette. Presidenten i NITO (organiserer 110 000 ingeniører og teknologer) har kalt avgjørelsen skandaløs. Arbeidslivet endrer seg. Om lag 1 million arbeidstakere jobber i blant hjemme. Det er derfor god grunn til å se på regelverket på nytt. For leger med tvungne hjemmevaktordninger vil det være enda mer rimelig om de har samme dekning i pauser som på sykehuset eller fastlegekontoret. I denne saken har det vært dissens i alle instanser. Siste ord er nok ikke sagt. • Spørsmål om utdanningspermisjon for overleger Som overlege på norske sykehus kan man ta ut fire måneder permisjon i løpet av fem år. Men hvordan skal det beregnes? Er det fire kalendermåneder eller fire ganger fire uker? Og hva hvis man deler det opp så man tar ut noen dager og noen uker, hvordan skal dette da beregnes? Svar: Retten til utdanningspermisjon er avtalt i A2 § 4.2.1. Her står det innledningsvis: «Overleger og legespesialister har krav på utdanningspermisjon med lønn i minimum 4 måneder pr. 5-års periode. (…)» I utgangspunktet skal en måned forstås som en kalendermåned; for eksempel fra 5. mars til 5. april. Den sentrale avtalen gir rett til fire kalendermåneder sammenhengende permisjon. Dersom man lokalt blir enige om andre måter å ta ut utdanningspermisjonen på, bør man også avklare hvordan permisjonstiden skal beregnes. Av advokatfullmektig Ida Øygard Haavardsholm
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy