OVERLEGEN 3-2024 48 Fra 2. til 4. september dro fagstyret i Legeforeningen på studietur til Århus, sammen med ledelsen i fagavdelingen, for å lære av danskene hvordan de organiserer arbeidet med nasjonale kliniske retningslinjer. Det ble en lærerik og nyttig reise, hvor vi fikk innblikk i en noe annerledes måte å organisere dette arbeidet på enn vi har i Norge. Danskene mener de har funnet en modell som gir en mer dynamisk retningslinjeutvikling, hvor implementeringen går lettere fordi fagmiljøene selv utarbeider retningslinjene de bruker i klinikken. Danskene lå bak For 25 år siden hadde danskene betydelig dårligere resultater innen kreftbehandling enn de andre nordiske landene, noe som krevde tiltak, fortalte Jens Winther Jensen. Løsningen var å ta utgangspunkt i Danske Multidisciplinære Cancer Grupper (DMCG), regionale tverrfaglige grupper, hvorav det i dag finnes 25. DMCG fikk blant annet ansvar for drift av kliniske kvalitetsdatabaser og utarbeidelse av retningslinjer for diagnostikk og behandling innen ulike kreftområder. I dag finnes det over 300 retningslinjer innen kreft. Nylig ble det bestemt at retningslinjearbeidet, koordinert gjennom RKKP, skulle utvides til å omfatte alle fagområdene som de 39 legevitenskapelige selskapene (LVS, tilsvarende våre fagmedisinske foreninger) representerer. Regionene får dermed ansvaret for alt retningslinjearbeid i Danmark, i samarbeid med de legevitenskapelige selskapene. Retningslinjer – de fagmedisinske foreningenes ansvar Susanne Axelsen, formann i Lægevidenskabelige Selskaber (paraplyorganisasjonen for alle de legevitenskaplige selskapene), bekreftet de danske fagmedisinske foreningenes sentrale rolle i utviklingen av retningslinjer: – Det har alltid vært de legevitenskapelige selskapene som lager kliniske retningslinjer i Danmark, svarte hun på spørsmål om hvordan sykehusene forholder seg til de 39 fagmedisinske foreningenes ansvar for retningslinjene. De fem regionene, som har hovedansvaret for sykehusene og spesialisthelsetjenesten i Danmark, har fått ansvaret for å utvikle retningslinjene. Dette skjer, som nevnt, i partnerskap med de fagmedisinske foreningene, og støttes av et retningslinjesekretariat under RKKP i Århus. Retningslinjesekretariatet skal bistå foreningene med litteratursøk, oppsummeringer, metodeutvikling med mer. Det er også utarbeidet en mal for hvordan retnings- linjene bør utformes, som er godkjent av alle parter, inkludert fagmiljøene. – Tidligere var det Sundhedsstyrelsen (tilsvarende vårt helsedirektorat) som sto for å utvikle nasjonale kliniske retningslinjer. Dette var svært tidkrevende prosesser som resulterte i brede og omfattende retningslinjer, ofte for lite konkrete til å være praktisk anvend- Legeforeningens fagakse Fagaksen er Legeforeningens organisering av de 46 fagmedisinske foreningene. Disse velger et faglandsråd hvor alle foreningene er representert og hvor Lis-representasjon er lovfestet. Faglandsrådet velger et fagstyre og delegater til Legeforeningens landsstyre. Fagaksen skal styrke tverrfaglig samarbeid og dialog med helsemyndigheter. Av Ståle Onsgård Sagabråten, leder av Legeforeningens fagstyre ›› Med fagstyret til Danmark for å lære om retningslinjearbeid – De legevitenskapelige selskapene er de naturlige aktørene å gi oppgaven med å utarbeide nasjonale kliniske retningslinjer til, sier Jens Winther Jensen, direktør for Regionernes kliniske kvalitetsutviklingsprogram (RKKP) i Danmark. Foto: Legeforeningen/Thomas B. Eckhoff
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy